– Hva i all verden skal vi skrive om her da, lurer Tone i det Jazzlogen drar i gang første låt på Gulljazz på Glomstua. Ikke før har hun sagt det før ei hånd griper tak i Takt: – Hei! Jeg ser dere skriver om høy gråhårfaktor under åpninga mandag. Klart det er mye grått hår! Vi var jo i 20-åra da den første festivalen ble arrangert for 57 år siden!

Det er Ingerid Gjørtz som har hårfestet seg ved Takt & Tones beskrivelse av de mange grånende hårmanker i Alexandraparken på åpningsseremonien. – Mange av de som er her i dag har jo vært med på de fleste festivalene, siden starten i 1961. Da var vi unge, men vi har samme gleden av jazzen nå som da. Dette er skikkelig morsomt. All honnør til arrangørene, sier Ingerid Gjørtz, og avslører at hun har fått like mange år som en av jazzens store dronninger, Karin Krog. 80-åringen var for øvrig på den første festivalen i 1961, og kommer tilbake i 2017, med Scott Hamilton på lørdag.

En annen som koser seg er Torbjørn «Tobben» Dreyer Farstad.– Jeg har jo spilt her på tre Gulljazz-er selv. Nå er jeg publikummer, ganske så ufrivillig, sier han. Tobben ble rammet av slag i fjor, og er nå rullestolavhengig og beboer på Kirkebakken. Han medgir at det også er mye vemod forbundet med å være tilskuer på en slik konsert.

– Men nå ser jeg jo også hvor viktig et slikt arrangement er. Vi kommer oss ut fra det daglige institusjonslivet og får en god kulturopplevelse på kjøpet, sier han.

Festivalsjef Birgit Skogen i Gulljazz er slett ikke ukjent med slike tilbakemeldinger. – Det er det som gjør det så fantastisk å drive med dette. Det er gyldne øyeblikk hele tiden. Ja, det skjer faktisk at folk reiser seg fra rullestolen og danser. Dette er jo denne generasjonens popmusikk, den musikken de lyttet og danset til da de var unge.

– Åååå! Jazz er det beste jeg vet!

Det nesten lyser musikkglede av Else Normann (85) og venninnen Reidunn Eidsæter (88).

– Ytre Suløen er fantastiske. Men jeg liker alt av jazz, jeg. På 50-tallet tok sjøfolka med seg jazzplater hjem. Vi spilte dem på grammofon oppe på fjellet, høyt utover hele byen. Jo høyere musikk, jo bedre, sier Else Normann. Hun mener jazzfestivalen betyr alt for byen. – Festivalen er jo den eneste måten å få besøk av unga på, flirer hun høyt.

Birgit Skogen betegner Gulljazz som en omreisende jazzfestival der hun selv er festivalsjef og grunnlegger. – Jeg jobbet litt med kultur i eldreomsorgen, og så hva kultur, og spesielt musikk, betyr for de eldre. Vi dro i gang et husband, arrangerte konserter i hagen, og så ballet det på seg til Gulljazz, med støtte fra Kavli-fondet, var et faktum.

Første konsert var på Kirkebakken eldresenter i Molde i 2013. Siden er det blitt et fast innslag under Moldejazz, noe både ordfører Torgeir Dahl og festivalsjef Hans Olav Solli er strålende fornøyde medspillere til. – Dette må vi bare få til framover også. Kanskje er dette festivalens viktigste konsert, sier Dahl, som fortsatt bærer rundt på smykket sitt. Den tilbakemeldingen er Skogen er glad for. – En publikummer sa en gang til meg: «Jeg var 94 da jeg kom. Og 64 da jeg dro», forteller hun.

Gulljazz på Glomstua tirsdag formiddag varte i flere timer og trakk flere hundre deltakere fra institusjoner, dagsentre og eldre og pårørende for øvrig. – Bare fra Råkhaugen kom absolutt alle 74 beboere og betjening. Bare vaktmesteren var tilbake, humrer Takt, i det han forsøker å vippse seg til en tallerken lapskaus i matteltet. Men på Gulljazz bruker de ikke slike moderne betalingsmetoder. Etter å ha saumfart lommer og vesker klarer duoen likevel å skrape sammen til både lapskaus og grilltallerken, og fornøyd setter de seg ned til tonene av det Cuba-inspirerte jazz- og salsabandet Mambo Companeros.

– For et arrangement! For et program! For en stemning! Dette er jo bokstavelig talt helt gull. Jeg blir helt rørt, jeg, sier Tone, mens Takt nikker.

– Det er godt å se at det kan swinge slik på sjukeheimen også av og til. Flere av oss skal jo dit, noen av oss kanskje før andre, sier Takt og kremter.

– For øvrig er det ikke noe galt med grått hår. Eller for den saks skyld, mangel på sådan.