Avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Ole Jan Tønnesen, mener signaleffekten av villmannskjøring i Atlanterhavstunnelen er farlig.

Det var Statens vegvesen som varslet politiet om svært høye hastigheter målt på Atlanterhavsvegen og i Atlanterhavstunnelen i tidsrommet Top Gear-teamet hadde leid vegene. Tunnelen var lånt bort på strenge vilkår.

Ole Jan Tønnesen, avdelingsdirektør i Statens vegvesen Møre og Romsdal, vil ikke kommentere hvor høy fart de varslet om. Det overlater han til politiet som etterforsker saken. Men han forteller at vilkåret for å låne Atlanterhavstunnelen var at man holdt seg innenfor fartsgrensen.

– Ifølge politiet er det målt hastigheter på over 200 km/t på flere vegstrekninger – hva tenker du om det?

-– Jeg tenker at vi skal være veldig, veldig glade for at det ikke skjedde en ulykke. Det tenker jeg for øvrig hver gang jeg opplever at noen opptrer uaktsomt i trafikken. Og det er jo en grunn til at vi sier at vi ikke vil ha slik kjøring i tunnel, sier Tønnesen. Etter det han vet har det ikke vært målt tilsvarende hastigheter i tunneler her tidligere.

– Slik kjøring er ikke forsvarlig i det hele tatt. Det gir også en uheldig signaleffekt til alle andre trafikanter som bruker vegnettet vårt. Mange ser jo på dette programmet, og vi ønsker jo ikke å framstå som et land der man kan kjøre så fort man vil i tunnelene våre, sier Tønnesen.

Han forteller at Top Gear søkte til Statens vegvesen på samme måte som andre som ønsker å låne veg til innspilling av reklamefilmer eller andre typer filmer. Vegvesenet gir tillatelse til å stenge vegen for filming – gjerne i 5-10 minutter av gangen, og gjerne på tidspunkt der det er minst trafikkbelastning.

– Vi innvilget søknaden til Top Gear. De hadde også dispensasjon for å kjøre med noe høyere hastighet på veg som går i dagen, men ikke i tunneler, sier Tønnesen.

– Så Top Gear hadde ikke tillatelse til å bryte fartsgrensen i tunnel?

– Nei, Statens vegvesen har sagt ja til å låne bort tunneler på vilkår av at det ikke kjøres for fort der. Så tillatelsen er gitt på vilkår. Men det er politiet som behandler det som går på fart, presiserer Tønnesen.

– Hvorfor er dere strengere i tunnel?

– Konsekvensen av en ulykke i en tunnel kan bli veldig dramatisk. Blant annet kan det gi helt stopp over tid på viktige transportårer. Derfor låner vi bort tunneler på vilkår at det ikke kjøres for fort i dem, sier han.

Tønnesen forklarer at det ikke er uvanlig at Vegvesenet følger med på farten på vegene.

– Vi måler hastigheten i vegnettet. På samme måte som vi for eksempel følger med på hvor mange biler som kjører, måler årsdøgnstrafikk, ser om det er lastebiler eller personbiler. Vi holder i det hele tatt kontroll på trafikken i og med at vi har et ansvar for trafikksikkerheten, sier Ole Jan Tønnesen.

– Hvordan måler dere dette?

– Vi har sensorer i vegen. I ulike deler av vegnettet der vi mener det er viktig å følge med på trafikken, sier Tønnesen.

– Hvor ofte varsler dere politiet om høyt fartsnivå på vegstrekninger?

– Vi har utstyr som står og følger med, så det er ikke unaturlig for oss hvis vi opplever at fartsnivået er spesielt høyt på enkelte plasser, at vi sier fra til politiet. Da tipser vi om at det kanskje kan være lurt å ha kontroller på enkelte strekninger. Men da snakker vi gjerne om steder der vi ser at det er et mønster i fartsnivået. I bunn og grunn handler dette om trafikksikkerhet, sier Tønnesen.