Fra den 5. juli til og med 7. juli i 1919 var det mange som tok vegen opp i Moldedalen, tross i at man måtte bruke beina sjøl for å komme seg opp. Hele 878 skyttere var påmeldt til stevnet.

– På den tida var det et veldig høgt tall. Og det kom også mange for å overvære skytingen. Den gangen var det skjorte, slips og sixpence både på skyttere og publikum. Og i beste fall var det vel noen som hadde noe avispapir de puttet i ørene for å beskytte dem for den høge lyden, forteller leder i Molde Skytterlag, Odd Magne Lystad.

Men enda mer imponerende enn det høge deltakertallet er antall påmeldte fra arrangørklubben.

– Molde Skytterlag hadde faktisk 100 skyttere med på Landskytterstevnet i 1919. Et slikt antall er meget sjeldent, Jeg tror ikke noen andre kan skilte med noe liknende, forteller Lystad.

Skytebanen i Moldedalen

I 1919 hadde Molde blitt tildelt Landsskytterstevnet. To år tidligere sto Skytterhytta klar i Moldedalen. Vegen opp sto ferdig for 100 år siden. Den starter ved brua over Fjellbrudammen som sto ferdig i 1910.

– Da Molde Skytterlag fikk arrangere Landsskytterstevnet, anla de banen i Moldedalen, forteller Lystad.

Skytterkonge og vinner av Mesterskapskytingen ble Karl Hagen fra Skoger Skytterlag (nå Riflen/Skoger skytterlag) med 78 poeng etter omskyting med S.J. Dahl fra Randsfjord.

Byens eldste idrettslag

Molde Skytterlag ble først stiftet som Molde Skytterforening den 11. juni 1861 som en del av den landsomfattende Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Det gjør Molde Skytterlag til byens eldste idrettslag.

– Jeg er ikke helt sikker på at vi er eldst, men tror det er riktig. Jeg vet at Nesjestranda og Skaala Skytterlag er 20 år yngre enn oss i hvert fall, sier Lystad.

Skytebanen var fra 1862 i Kalvehagen på Bjørset. Seinere ble den lagt til Ræstadhaugan. I 1862 ble det arrangert skytestevne for hele amtet i Molde.

Landsskytterstevne nummer to

Fra 1. til 3. juli i 1932 ble Landsskytterstevnet igjen arrangert av Molde Skytterlag og hadde 548 deltakere. Skytterkongen ble Rasmus Ryssdalsnes fra Indre Gloppen med 137 poeng.

Tildelingen av et slik arrangement midt i Moldemarka, var sjølsagt viktig for byen. Det så man også i byens aviser. I god tid før arrangementet kom advarslene i Romsdals Budstikke.

– Strekningen rundt skytebanen er sperret fredag, lørdag og søndag. Ingen må bevege seg på høidene mellem Fuglsetseter – Gjelstenhytten og Bjørneborgen, skrev Romsdals Budstikke dagene før Landsskytterstevnet i 1932.

Utbedret bilvegen

Landskytterstevnet i 1932 bød også på andre problem i byen. På denne tida hadde bilen kommet og de aller fleste ville bruke den for å komme seg opp i Moldedalen.

– Veien oppover er utbedret betydelig da trafikken under stevnet for en stor del vil foregå pr. bil. Den er nu forlenget helt fram til hytten, men bilene må stoppe under den siste haug da veistykket herfra er mindre heldig som bilvei, skriver Romsdals Budstikke.

Bilkø ned i sentrum

Likevel var ikke dette nok for at trafikken gikk godt opp i Moldedalen. Skiftende vær med lyn og torden og kraftige regnbyger skapte problem for bilistene.

– Regnværet bevirket at biltrafikken ble hemmet, da bilene ikke kunne trafikkere lengre enn til Fjellbroa. En mengde fremmede biler var parkert på slettene nedenfor skytterhaugen, og der var også en rekke telt slått opp, hvor skyttere og hele familier hadde sitt opphold. Vanskeligst var det å kjøre nedover igjen for de biler som sto der oppe, men det gikk også, skriver Romsdals Budstikke.

Vegen, som stort sett kun hadde plass til én bil i bredden, gjorde at det var kø fra skytterhaugen i Moldedalen og helt ned i Molde sentrum.

Premieutdeling og fest

Etter endt skytestevne var det fest for deltakerne i Utstillingshallen. Det var sjølsagt fullt hus.

– Festen var som skytterfester flest pleier å være, det gikk for det meste ut på dans. Først klokka 2 på natten forelå resultatet over de lykkelige gavepremievinnere og mesterskapsskytingen, skriver Romsdals Budstikke.

Og mange fikk premier – flottere enn man kunne ventet seg på forhånd, skriver Norsk skyttertidende den 6. juli 1932.

– Det var mange gavepremier, langt flere enn man kunde vente i en slik krisetid som nu. Det er også en ting skytterne fra fjern og nær setter pris på, skriver bladet.

Skviset ut av Moldedalen

Nettopp at skytebanen lå midt i et av byens mest populære turområder, gjorde at banen seinere også måtte flyttes.

– Skytterlaget kunne etter hvert ikke være i Moldedalen. Vi ble rett og slett skviset ut av turfolket, forteller Lystad.

I dag har skytterlaget flyttet sin aktivitet opp i Årødalen.

– Fannestranden skytterlag hadde en bane i Årødalen, og om vi slo oss sammen med dem, ville Molde kommune donere dette området på 60 mål til oss, forteller Lystad.

Krever enormt mye

Aktiviteten har i etterkrigstida vært relativt stabil i Molde Skytterlag.

– I dag har vi 243 medlemmer. Tallet har vært svingende, men det er lenge siden det har vært så høgt som nå.

Idrettslaget søkte også om å få arrangere Landsskytterstevnet i 1992 og 1998, men fikk disse søknadene avslått.

– I dag er dette blitt så stort at det ikke er mulig for oss å arrangere Landskytterstevnet. Det må være et samarbeid med Forsvaret, og det ligger på mellom 3000 og 6000 deltakere. De fleste har med seg familiene på dette så tallet på besøkende kommer fort opp i 20.000 til 30.000 mennesker. Det kreves enormt mye å arrangere, forteller han.

Ny skytebane i Årødalen

I dag er det ikke mange spor igjen oppe i Moldedalen etter aktiviteten som en gang var der.

– Nei, der er det ikke mye spor etter skytebaner igjen. Men vi har dratt med oss ei diger stålskive opp i Årødalen fra Moldedalen. Den malte de en blink på, og etter de hadde skutt ble det spor i malingen hvor de hadde truffet, som de igjen malte over, forteller han.

Men banene er både mer moderne og sikrere enn tilfellet var i Moldedalen.

– Vi har fire baner oppe i Årødalen. Én leirduebane, én 200 meterbane, én 100 meterbane og én elgbane under etablering. Forholdene kan ikke sammenliknes med slik det var i Moldedalen. Der kunne det jo dukke opp turgåere fra hvor som helst uten at vi hadde mulighet til å sikre hele området, forteller Lystad.

Bedre våpen

Våpnene som brukes i dag har nok også noe høgere kvalitet enn dem som ble bruktunder landskytterstevnene i 1919 og i 1932.

– I 1919 var det vel Krag-Jørgensen og Mauser det gikk i. Etter forholda så var det gode våpen, men de vi bruker i dag har en helt annen presisjon og dessuten tåler de mer bruk, forteller Lystad.

Satser på de yngre

I dag satses det stort sett på de yngre utøverne i skytterlaget.

– Det er en relativt dyr sport å holde på med. En grovkaliberpatron koster ti kroner, og da blir det fort 500 kroner bare i ammunisjon under et skytestevne. Vi sponser alle våre unge skyttere slik at grovkaliber uansett pris vil koste fem kroner per stykk. Miniatyrkaliber får alle gratis, forteller formannen.

Men Lystad øyner håp for framtiden i skytterlaget.

– Vi satser det vi kan, men det er ei stri å få tak i midler. I dag har vi elektronikk på alle baner, og det er et godt løft. Vi har jo et håp om at vi kan ale opp noen konger eller dronninger etter hvert, forteller Odd Magne Lystad.

Kilder:

Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet.

www.moldeskyting.no

Romsdals Budstikke