Da man gikk over fra hest og kjerre til bil, var det flere smeder og mekanikere som kom seg inn i bilbransjen. Mange kom også denne vegen fra rutebilselskapene, forteller Tor Inge Sunde ved Harald Hustad.
Det er ikke godt å navngi alle etter hvert solgte biler i byen.
– De første åra var jo alle biler importert og det fantes kun mekanikere i byen. Etter hvert slo de seg opp og mange av disse små firmaene slo seg sammen og ble større og større, forteller Tor Inge Sunde.
Tøff konkurranse i byen
De første motorkjøretøyene ble importert til Norge i 1899, og i 1913 var bilbestanden i Norge kommet opp i 710 enheter. I 1951 hadde dette tallet vokst til 130.000 enheter – det samme antallet som var registrert i Møre og Romsdal ved utgangen av 2005. I Molde var man også tidlig ute med bilsalg – og mange kjempet om å få solgt sine merker.
– Det har bestandig vært tøff konkurranse om bilsalg i Molde. De aller fleste merkene har vært representert i byen. Da de japanske merkene kom, ble det enda tøffere. Haukebø & Rødseth hadde Ford både fra Tyskland og England. Den tyske hadde vesentlig høgere kvalitet enn den engelske. Men de japanske hadde veldig høg kvalitet, sier daglig leder ved Haukebø & Rødseth, Ole Bjørn Rødseth.
Nummer fire i Norge
Han er den som har sittet lengst som daglig leder av en bilforretning i Molde i moderne tid.
– Torsdag hadde jeg vært her i 33 år, men nå nærmer det seg slutten. Kommende fredag blir min siste dag på jobb her. Om man ser bort fra Peder Haukebø, som var daglig leder i 44 år fra 1918 til 1962, har ingen i bilbransjen i Molde vært i stillinga lengre enn meg, forteller han.
Neste år fyller Haukebø & Rødseth 100 år. I 1918 startet bestefar Ottar Rødseth bedriften sammen med fetteren Peder Haukebø.
– Aarø Automobilselskap startet i 1908 og ble fusjonert inn i Haukebø & Rødseth i 1918. Da var bestefar startet bare 20 år gammel. I 1922 fikk vi Ford-agentur som den fjerde bedriften i Norge. Gaden & Larsen i Trondheim var nummer én, Kverneland i Stavanger nummer to og Fredrikstad Automobilforretning nummer tre. Vi har hatt Ford siden den gangen, forteller Rødseth.
Kvotebelagt
Fram til 1960 var ikke bilkjøp noe hvem som helst kunne bestemme seg for, verken her i byen eller i resten av landet.
– De første åra solgte også firmaet biler til enkeltpersoner. Men man måtte ha kjøpetillatelse. Kjøp av bil var den gangen kvotebelagt og styrt av det offentlige. Det må ha vært veldig rart, men enda rarere er det at dette ikke ble opphevet før i 1960. Sjøl firmaet måtte ha tillatelse til å kjøpe en bil, sier Rødseth.
Og bilene kom i trekasser fra utlandet.
– Bilene kom med båt og i flere deler. Etter hvert som erfaringen ble større, skrudde man sammen disse bilene på én dag, sier Rødseth.
Samme realøkonomiske pris
Etter andre verdenskrig var det et stort gjenoppbyggingsbehov i Norge og det var begrenset mengde utenlandsk kapital. Mange politikere betraktet bil som et unødig luksusgode. Myndighetene fryktet at kjøp av biler ville forbruke mye utenlandsk kapital, så de innførte rasjonering slik at kun personer med et betydelig behov for bil fikk kjøpetillatelse. Bilrasjoneringen opphørte 1. oktober 1960, noe som ga et stort oppsving av bilsalget.
– Det er ikke før de siste 50 åra at bilsalg har vært et normalt markedsstyrt omsetningsledd. Slik sett har bransjen en ganske kort historie. Sjøl om det var sett på som luksus å ha bil, var det ikke realøkonomisk dyrere med bil tidligere enn det er i dag. Men folk kjøper ofte dyrere biler i dag enn de gjorde før, forteller Rødseth.
Bilgata i byen
Haukebø & Rødseth hadde forskjellige tilholdssteder de første åra, før de havnet i byens bilgate nummer én.
– De første åra holdt bedriften til der Folkets Hus ligger i dag. Seinere flyttet de inn i bygget til Solemdal møbelfabrikk, der Molde politistasjon er i dag. I 1934 havnet vi i Romsdalsgata. Det kom til å bli ei gate som handlet om bil i disse åra, forteller han.
Der ble også familien konkurrenter.
– Bjarne Rødseth var broren til min bestefar. Han begynte hos oss, men startet i Romsdalsgata for seg sjøl like før krigen. Da ble han en kollega og konkurrent.
Buss og bil
Men det var flere enn disse to som solgte bil i den korte Romsdalsgata.
– Familien Bergsbakk hadde Molde Auto og solgte Opel og Mercedes. Etter hvert solgte Ole Bergsbakk bilbiten sin til Wiigmaskin som kom til byen med rogalendingen Øysten Wiig. Han flyttet også til i Romsdalsgata. Inngangen var på sørsida av vegen og bilsalget foregikk i Olsmedbakken.
Akkurat som Haukebø & Rødseth hadde også familien Bergsbakk busselskap.
– Molde Auto hadde busser som jeg husker godt. Det var brune busser med ei blå stripe på. Seinere ble Molde Auto fusjonert inn i Aarø Automobilselskap, og denne fusjoneringen fortsatte videre. Ei lita stund het det faktisk Aarø, Molde, Batnfjord og Kleive Auto før det gikk over til å hete Molde bilruter i 1973.
Ut av sentrum
Haukebø og Rødseth-familien skilte lag i 1983. Fra 1972 ble alt i Romsdalsgata bilanlegg, mens bussene flyttet til Bolsønes. Fra 1983 var det altså slutt på bilforretninger i Romsdalsgata.
– Haukebøfamilien satt igjen med bygården mens vi fortsatte med bilfirmaet. Vi bygde nytt på nedre Fuglset, og valgte å beholde firmanavnet. Det er jo ett av byens eldste firma og er et innarbeidet navn blant moldenserne, sier han.
Og at alt havnet utenfor sentrum, var ikke bare lett og svelge for mange.
– Da vi flyttet til Fuglset i 1984, var det kunder som sa at vi hadde flyttet så langt på landet at de ikke visste om de kan handle bil hos oss lenger. Nå flytter de fleste enda lenger ut av byen og opp på Eikrem, sier Rødseth.
Totalleverandører
Å være bilselger er også noe som har forandret seg sammen med produktet.
– Produktet bil er mye likt slik det var. Sjølsagt er mye skjedd med teknologi, sikkerhet og utstyr, men det er fortsatt de samme prinsippene. Den største forskjellen er at bransjen tidligere var produktorientert, nå er den blitt løsningsorientert. Du får hel pakke hos forhandleren og trenger ikke forholde deg til noen andre. Vi er blitt totalleverandører. I dag er en bilselger like mye en økonomisk rådgiver. Du får gunstige lån hos bilfirmaet og slipper å blande inn banken, forteller Rødseth.
Primærnæring
Rødseth tror at folk vil fortsette å kjøpe biler i framtida.
– Det er jo en primærnæring. Norge greier seg ikke uten bil. Myndighetene ønsker jo biler ut av sentrum, og i Oslo er det kanskje vel og bra så lenge kollektivtilbudet er godt, men nord for Sinsenkrysset er det verre. Veger må fortsatt bygges slik at framkommeligheten blir enklere. Bilbestanden er høg og bilen blir nok en del av folks hverdag i uoverskuelig framtid.
Store endringer
Men at store endringer vil skje de kommende åra, er han ikke i tvil om.
– Når den siste bensin- eller dieselbilen blir solgt, er ikke godt å si. Det er sagt at i 2030 skal det ikke bli solgt nye biler som bruker fossilt brennstoff. Da sakner jeg en løsning på hva som skal skje med den gamle bilparken. Ekspertene sier at det vil bli større endringer de neste fem åra enn det har vært de siste 25 åra i bilproduksjonen. Bransjen vil nok utvikle seg mye – ikke minst med tanke på miljøvennligheten. Samtidig blir bilene tryggere og tryggere, og jeg hørte nettopp at det aldri har vært så få omkomne på norske veger som det er nå, forteller Rødseth.
Bilens dags grunnlegger
I disse dager er det også slutt for Ole Bjørn Rødseth i bilbransjen. Haukebø & Rødseth ble i januar solgt til Auto 8-8, og 12. juni har Ole Bjørn Rødseth sin siste arbeidsdag.
– Det er en strukturendring i bransjen. Kjedene har endelig kommet for alvor til bilbransjen, og det blir færre eiere og større volum. Det gir mye bedre betingelser når det skal gjøres innkjøp av biler. Jeg lovet å være her et halvår, og i framtida skal jeg bare passe på eiendommene. De skal vi fortsatt eie, forteller han.
Og bilens dag i sentrum i helga, er noe Rødseth sjøl har mye av æren for.
– Jeg startet bilens dag tilbake i 1988. Da hadde vi første gang felles bilutstilling, og siden den gangen er det vel bare ett eller to år det ikke har vært arrangert, forteller Ole Bjørn Rødseth.
Kilder: Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet.
Kai Bolsø: Haukebø & Rødseth gjennom 90 år, 1918–2008.
