I sin råsterke 2016-sesong senket hun «persene» på de fleste distansene, og toppet dessuten banesesongen med EM-bronse på 10.000 meter og to flotte finaleløp i OL – som endte med sjuendeplass på 5000 og niendeplass på 10.000 meter.

– Jeg kan ikke vente å få samme uttellinga på personlige rekorder i år, lista ligger høyere med fjorårets tider, sier Karoline.

Bursdagspresang?

Men nå står hinderrekorden for fall, håper hun, som ennå ikke hadde fylt 17 år da hun ble klokket inn på 9.33,19 i rekordløpet i Neerpelt i Belgia 2. juni 2007. Setter hun ny rekord på Bislett, blir det samtidig en fin bursdagspresang – isfjordingen fyller 27 år dagen før.

– Jeg har ikke løpt hinder på mange år, så jeg må legge inn noen økter med teknikktrening før den tid. Slik at jeg blir trygg nok på både vanngrav- og hinderpasseringene. Men jeg kommer til å fokusere mest på løpsforma. Jeg har lyst til å gjøre dette på Bislett i år, med den publikumsramma som er der. Det er alltid inspirerende.

VM-fokus på 5000

Om hun løper fort nok på Bislett, kan hun komme til å vurdere 3000 meter hinder også i VM i London i august. Men der blir det etter all sannsynlighet 5000 meter som får hovedfokus.

– Jeg velger i utgangspunktet bort 10.000 i VM i år, men kan være kvalifisert både der og på 5000, 3000 hinder og 1500. Vi kan gjøre det endelige valget der og da, om hvilken distanse vi eventuelt skal satse på i tillegg til 5000.

Hun innledet banesesongen med å vinne 1500-meteren i Payton Jordan Invitational i San Fransisco i forrige uke. Der løp hun på 4.10,74, som er halvannet sekund bak «persen», men forholdene var ikke optimale i følge rapportene.

Høydeopphold nummer tre

Løpet i USA tok hun med seg etter fire ukers høydetrening i Flagstaff i Arizona. Dette var Karolines tredje høydeopphold siden sesongslutt i fjor. Hun var tre uker i Flagstaff også i november og tre uker i Sør-Afrika i januar.

– Vi var flere landslagsløpere på leiren nå, blant andre brødrene Ingebrigtsen. Det er både viktig og nødvendig for meg å løpe «med gutta», sier den ubestridt sterkeste norske langdistanseløperen på kvinnesida.

Gode hjelpere

Hun styrer fortsatt sitt eget treningsopplegg, følger samme planen som foran 2016-sesongen og er trygg på det opplegget. Men hun henter inn råd og hjelpere etter behov, og under oppholdet i USA nå hadde hun med seg den tidligere landslagsløperen Øystein Sylta – som har meritter både som langdistanseløper på bane og i maraton.

– Jeg har samarbeidet med ham også tidligere, og kommer nok til å bruke ham også mye denne sesongen. Han er en god treningspartner og fartsholder for meg. Jeg er absolutt i rute foran sesongen, det er godt målbart siden jeg følger samme opplegget.

Det blir ikke flere høydeopphold nå, men VM-laget kommer til å ha sin «pre-camp» i St. Moritz før mesterskapet i London i august.

Stafettlørdag

Karoline skal løpe 1500 meter i Diamond League-stevnet i Roma ei uke før hinderløpet på Bislett, og det blir hennes første konkurranse på bane nå.

I dag løper hun imidlertid på Tjalves lag i Holmenkollstafetten, som er tittelforsvarer etter å ha satt løyperekord med 59.37 minutter i fjor. Karoline løp strålende på sin 1790 meter lange sjuende-etappe fra Slemdal til Besserud, den såkalte «klatreetappen», og satte etapperekord med 6.06. Dette var hennes første seier med Tjalve, tidligere har hun flere HK-seirer med SK Vidar.

– Jeg tror jeg har vært med seks eller sju ganger, og mener det har blitt seier hver gang. Det er kjekt å kunne gjøre en jobb for laget, og vi stiller sterkt også i år. Jeg har forholdsvis kort vei fra der jeg bor til etappestarten og innkomsten, så jeg løper bare til og fra.

Det er ti år siden hun satte norsk rekord. Her fra junior-EM i 2009. Foto: Hasse Sjögren, Digitalsport