Det har gått en uke siden Magnus Espeland ble skrevet ut fra sjukehuset. Utflukten til Svartnakken med ungene forrige søndag ble mer dramatisk enn planlagt. Vi møter han i sykkelbutikken, og vet godt at han er opptatt av dekk og slanger. Men orm er visst spennende det også.

– Jeg har alltid vært litt fasinert av slike dyr. Nysgjerrighet, og et instinkt som kanskje er motsatt av folk flest, gjorde at jeg ville se nærmere på ormen vi oppdaget, forteller Espeland.

Ikke smertefullt bitt

Det var på toppen, ved utkikkspunktet på Svartnakken hoggormen kom til syne ved kanten på lyngen.

– Vi studerte den ei stund på avstand. Og så ville jeg se litt nærmere på den, men var ukonsentrert et lite sekund, og da fikk den anledning til å bite fingeren min, sier Espeland.

Han merket ikke noen stor smerte, det var som et vepsestikk, og tenkte at det gikk bra.

– Jeg ringte 113 for sikkerhets skyld, og de ga meg gode råd og ba meg følge godt med den neste timen. Så vi spiste nista vår og tenkte ikke mer over det, sier Espeland.

Men det gikk ikke stort mer en halvtime før han merket at noe var galt.

– Etter hvert ble jeg våt i øynene, og jeg kjente litt smerte i lymfeknutene, samtidig som tommelen hovnet opp.

Den neste halvtimen ble det verre. Stemma ble hes, halsen og leppene hovnet opp.

Mistet kroppskontrollen

– Jeg ble også småkvalm, og vi gikk nedover mot bilen igjen. Jeg ringte 113 på ny og oppdaterte dem, og de sa at de kom med en gang, at jeg ikke kunne kjøre bil. Så da måtte vi få tak i guttungenes bestefar også, så de skulle få kommet seg heim, forklarer Espeland.

På veg ned til bilen gjorde det ikke vondt, men han skjønte at kroppen ble dårligere. Nede ved vegen kom ambulanse og ungenes bestefar samtidig.

– Med en gang jeg kom inn i sjukebilen falt blodtrykket drastisk, og jeg kastet opp. Jeg så nesten ingen ting og hadde ikke kontroll over kroppen. Det skyldes nok medisinen de ga.

Om det var en allergisk reaksjon eller full dose fra ormen er Espeland usikker på. Men han er utrolig glad for at han ringte 113 tidig og fikk så god hjelp. Det ble to netter på sjukehuset.

– Den første dagen var kroppen helt stiv. Det føltes ut som om innvollene hovnet opp og presset ut. Og arma var stor og ubrukelig. Alle bevegelser gjorde vondt, forteller Espeland.

Han fikk dra heim igjen når legene var trygge på at gifta var ute av kroppen.

Normaliserer seg

– De kroppslige reaksjonene avtok når gifta forsvant ut av kroppen, men arma fortsatte å hone opp, og gjorde veldig vondt.

Fremdeles er ikke alt som normalt med venstrehånda.

– Det tar nok tre uker før jeg ikke kjenner noe. Men nervesmerter kan komme tilbake seinere. At et så lite bitt skulle få så store konsekvenser hadde jeg ikke trodd, sier Espeland.

– Jeg synes dette var nesten like dramatisk som når jeg brakk foten i fjor. Og så blir jo familien belastet når jeg må ligge på sjukehus og ikke får hjulpet til heime, sier han.

Nå har han i alle fall lært å holde avstand. På tur søndag så han mye orm, men var ikke på tanken å nærme seg dem.

– Jeg følte for å holde mer avstand nå ja. Det er lett å komme i kontakt med ormen, men det blir mer dramatisk enn man tror, sier Espeland.

Normal reaksjon

Hoggormekspert og førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim, Dag Dolmen, sier at Espelands reaksjon er normal.

– At den som blir bitt hovner opp i arma er vanlig. Det går som regel bra, men det er greit å være til observasjon på sjukehuset. Blir man dårlig, får man antiserum, sier Dolmen.

Han forteller at det meldes om rundt 200 hoggormbitt i året. Og det dør en person i snitt hvert tiende år.

– Man bør ta et bitt alvorlig, og komme seg til lege eller sjukehus så snart som mulig. Noen bitt er uten gift, men det er ingen hyggelig opplevelse.

Perioden nå er høgtid for hoggorm i marka.

– Det er ikke svingninger fra år til år. Men nå når det er kaldere vær, men god soloppvarming, vil hoggormen ut i sola for å varme seg. På samme måte som vi ønsker å være ute i naturen i dette været. Da møtes menneske og orm lett. Lenger ut på sommeren går den mer i skjul for oss, for det blir for varmt i sola, sier Dolmen.

Både arm og ansikt hovnet ganske kraftig opp etter hoggormbittet. Her fra sjukesenga. Foto: Privat
Armen ble full av veske etter hvert som hevelsen ble mindre. Tusjen ble brukt for å holde oversikt over gifta i arma. Foto: Privat
Nå som temperaturene er forholdsvis lave kommer ormen til syne når den vil varme seg i sola. Foto: Kjell Langmyren