Romsdals Budstikke ble med vegvokter Tore Gjelsvik og fikk se hva sistnevnte gruppe steller i stand.

Gjelsvik er en av tre vegvoktere i Veidekke AS på strekninga fra Eidsvåg til Kårvåg. De leverer hvert år 40 tonn søppel fra vegene, medregnet det vegfarende legger i utplasserte dunker.

Ulovlig søppelkasting

En god del av søppelet kommer fra veggrøftene, som vokteren tar seg av. Men når du kjører langs vegene, er det også etterlatenskaper du ikke ser. Skjulte søppeldynger, der ofte farlig avfall kastes. Dyngene finnes mange steder, gjerne på øde strekninger der det er en snuplass eller møteplass.

Søppelet der er ikke vegvokterens ansvar, men han ser det. Han varsler ofte kommunene, som av og til aksjonerer, men problemet er det stadig fylles på mer av noen som gir blaffen.

Stuemøbler på Fræneidet

Rundturen i Gjelsviks distrikt startet i Fræna, på snuplassen like før kommunegrensa mot Eide. Her har noen nylig kvittet seg med et stuemøblement pluss rester av Glava-isolasjon og noe husholdningsavfall.

Farlig avfall i Sjurlia

Vi fortsetter videre inn i Eide kommune og følger fylkesvegen fra Nås mot Tverrfjell. Siste biten går forbi Sjurlia, en øde strekning med flere møteplasser og tett granskog ved vegen.

Mellom trærne finner vi flere søppeldynger med ulike typer avfall, noe er tydelig av den farlige sorten (se bildene øverst).

I løpet av dagen er vi også innom Storlandet og fv. 279, der en stor dynge med mye hageavfall, men også annet skrot, er kastet utfor i svingen på kommunegrensa mellom Eide og Gjemnes. Her finner vi en flatskjerm, blant annet.

Øde plasser utsatt

– Tross gode ordninger for avfallshåndtering er det fortsatt slik at øde plasser blir brukt til å dumpe store mengder søppel. Det er klart et problem, sier vegvokteren.

Turistvegsøppel

Vi reiser langs Atlanterhavsvegen. På Strømsholmen står en betongbås, tidligere brukt til søppelbunker. Her setter folk poser med avfall, som så vinden sprer utover bergene.

Gjelsvik forteller om søppel av ulike slag som kommer drivende i sjøen og som de tar opp. Nasjonal turistveg tilsier større ansvarsområde ut fra vegkanten enn de vanlige seks meterne. Han har til og med tatt opp kjøleskap, som de har rullet langs bergene fram til bilen og tatt siste løftet med kran.

Han lurer på om kommunene kan organisere strandrydding. Kanskje kan det være en god idé å engasjere personer med ledig tid og god nok helse til jobben, mot betaling?

– Hvor kommer alt søppelet du må håndtere fra?

– Jeg ser det blir kastet mye ut gjennom bilvinduene. Langs veggrøftene ligger det også mye rundballeplast og søppel fra byggeplasser. Noen steder er det en gjenganger med velta eller overfylte husstandsdunker, der en ikke rydder opp etter at søppelbilen har hentet. En annen kilde til forsøpling er sekker med matavfall som settes ut i det fri slik at fugler og dyr kommer til og sprer innholdet utover.

Uendelig jobb

Vegvokteren skulle gjerne sett at flere ble mer miljøbevisst og håndterte søppelet slik en bør, med alle de gode renovasjonsordningene som finnes i dag.

– Jeg skulle ønske det, men ryddejobben min tror jeg nok aldri tar slutt, sier han.