Det kommer arbeidslivsforskere fram til i en ny rapport om medbestemmelse i arbeidslivet, som har Nyhamna som case. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for fagforeningen SAFE

På vegne av det oppsagte hovedverneombudet Runar Kjørsvik har hans advokat nå klaget inn advokaten som gjennomførte en såkalt faktaundersøkelse på Nyhamna i 2014.

Ført inn på sidespor

Faktaundersøkelsen førte ifølge rapporten til at Kjørsvik fikk sparken i 2015.

Forskerne viser til at en legitim saksuenighet ble gjort til en uenighet mellom personer, som følge av faktaundersøkelsen. De mener uenighet om de ansattes rett til medbestemmelse ble ført inn på et sidespor da AS Norske Shell ville undersøke om Kjørsvik ble mobbet av ledelsen.

Shells faktaundersøkelse slo fast at han ikke ble mobbet, men derimot tok rollen som hovedverneombud altfor langt.

– Svært kritikkverdig

Ifølge Kjørsviks advokat brøt Shell-advokaten god advokatskikk da han først ledet en gransking på Nyhamna, for så å være prosessfullmektig i en oppsigelsessak mot samme person.

– Det er dette forhold som er svært kritikkverdig, i strid med god advokatskikk, og som påklages, skriver han i klagen til Advokatforeningen, som Romsdals Budstikke har fått tilgang til.

Vil at advokat irettesettes

I klagen ber Kjørsviks advokat disiplinærnemnda for advokatsaker kritisere og irettesette Shell-advokaten. Han mener advokatens opptreden som prosessfullmektig uansett må føre til at faktaundersøkelsen underkjennes.

– Advokaten evner ikke å opptre nøytralt, som jo er en forutsetning for å kunne utføre en gransking, skriver han.

Kritisk til bruken

Ifølge forsker Bitten Nordrik ved Arbeidsforskningsinstituttet krever bruken av faktaundersøkelser for å undersøke mobbing, særlig varsomhet og en forankring i AMU (bedriftens arbeidsmiljøutvalg), noe Shells faktaundersøkelse ikke hadde.

– Granskingsmetoden gjør altfor lett om saksuenighet til uenighet mellom personer. Kjørsvik-saka er et eksempel på dette, sier Nordrik til Romsdals Budstikke.

Hun peker på at det har vokst opp et lønnsomt marked i konflikthåndtering i arbeidslivet.

– Men når en gransking omgjør saksuenighet til personuenighet, utfordrer det tilsynsmyndighetene. Derfor bør Petroleumstilsynet (Ptil) gå nærmere inn i slike prosesser. Det etiske ved å påta seg slike oppdrag er også noe Advokatforeningen må forholdet seg aktivt til, sier forskeren.

Kan anke til Disiplinærnemnda

Saksforbereder Inger-Johanne Hammer i Advokatforeningen sier de verken kan bekrefte eller avkrefte at de har mottatt klagen.

– Vi kan ikke gå ut med noe offentlig før beslutningen foreligger, sier hun.

Fra Advokatforeningen mottar klagen til beslutningen foreligger, er gjennomsnittlig behandlingstid seks måneder.

– Hva er gangen i en slik sak?

– Vi mottar klagen, som sendes videre til advokaten det gjelder. Vedkommende får mulighet til tilsvar, som går tilbake til klager igjen for en ny runde. Deretter sendes den tilbake til innklagete advokaten igjen, før det går til et disiplinærutvalg bestående av tre medlemmer som behandler klagen. Når beslutningen foreligger og er sendt til begge parter, kan denne ankes til Disiplinærnemnda. Her er ankefristen tre uker fra partene har mottatt klagen, sier Hammer.

Vil ikke kommentere

I likhet med Advokatforeningen, sier Shell-advokaten at han ikke kan kommentere klagen på nåværende tidspunkt.

– Jeg vil opptre ordentlig og redelig, og uttaler meg derfor ikke mens saka pågår, sier han.

På spørsmål om Shell ønsker å kommentere saka, svarer kommunikasjonssjef Kitty Eide følgende:

– Vi ser det blir stilt spørsmål ved at vi brukte samme advokat i et nytt engasjement etter at det første ble avsluttet. Dette er et spørsmål som Advokatforeningen, og ikke vi, skal ta stilling til, sier Eide.

Dette er saka:

En ny rapport viser at AS Norske Shell på Nyhamna overkjørte de ansatte i den største omorganiseringen på anlegget noensinne.

Ifølge rapporten, som er bestilt av fagforeningen SAFE, er det en djup uenighet mellom ledere og ansatte om hva arbeidstakermedvirkning betyr i teori og praksis.

Ifølge Shell kjenner de kjernen i problemstillingene, men avviser mange av påstandene. De mener rapporten inneholder feil som begrenser verdien.