Årets kulturtorg med rundt 30 produksjoner er i gang, og det myldrer av folk - deltakere, publikum og utøvere – i foajeen på Seilet.

André Hadland og Eirik Blåsternes har sovet lenge. For ikke bare har de premiere på den splitter nye produksjonen «Blake, Bjørnson, Bjerke og beatsa». Men opptredenen kan også avgjøre om forestillingen havner i kultursekken – og på turné – neste skoleår.

– Vi er utrolig heldige som er her. Men så mener vi også at vi har en god idé. Og et godt budskap, som forhåpentligvis vil inspirere, sier André Hadland.

Han er en av landets mest erfarne og krediterte rappere, også kjent som fagdommer i tv-programmet Stjernekamp.

Moro-vers på senga

Nevner du ordet poesi til André, vil han si at det var der det hele begynte.

– Jeg rapper på grunn av poesi. Helt enkelt, sier André, som oppdaget navnebror André Bjercke som treåring gjennom moren som leste høyt for ham.

Nå har han hektet på produsent Eirik Blåsternes og illustratør Johan Grimstvedt og skapt en timelang en forestilling, produsert og støttet av Bjørnsonfestivalen.

Festivalsjef Johild Kosberg Bredin forteller at forestillingen er rettet mot elever på videregående.

– Den får forhåpentligvis et videre liv på turné, men har også potensiale nasjonalt. Og vi vil vise den på Bjørnsonfestivalen, sier hun.

Hun tror Bjørnstjerne Bjørnson ville hatt sans for prosjektet.

Breiale Bjørnson

André forteller at hele forestillingen tar utgangspunkt i Bjørnson.

– Han var på mange måter en rapper på sin tid. Sosialrealist, kritisk, uredd, kul og breial. Så glad i landet sitt at han også skrev om det som er dårlig. Det er klare paralleller mellom Bjørnson og Karpe Diem, sier han.

– Bjørnson ville vært en nytenkende rapper i dag, sier Eirik, som har satt beats til det siste store diktet Bjørnson skrev, Kantaten til Selskapet for Norges Vel fra 1909.

– Kidsa som hører det nå, vil neppe tenke over at teksten er over hundre år gammel, sier han.

– Dere er forkjempere for poesien. Hvorfor er den så viktig?

– Poesi har alltid hatt, og har fremdeles, en funksjon. Den forteller noe om hvem vi er. Du står helt fritt. Du kan bruke frie former, rim og vakre uttrykk. Du kan skrive fordekt eller åpent. Poesien står for en estetikk vi trenger, sier André, og legger til:

– Vi prøver å vise kidsa hvor mye de dealer med poesi i hverdagen. Uten å tenke over det. Dette er en annerledes måte å presentere noe på, som i utgangspunktet virker kjedelig.

– Forestillingen er prøvespilt på Steinerskolen i Oslo. Datteren til André Bjercke ga tommel opp, sier Bjørnsonfestivalsjef Johild Kosberg Bredin. Foto: Vera Henriksen