– Debatten rundt strukturreformen og Høgskolen i Molde mangler perspektiv, mener fylkesleder i Møre og Romsdal Ap, Per Vidar Kjølmoen.
– Fokuset i debatten som pågår nå er hva som er best for dem. Som fylkespolitiker bekymrer dette meg veldig, rett og slett fordi det er feil spørsmål. Det som burde være fokus er hvordan Høgskolen i Molde kan være en samfunnsutvikler for hele Møre og Romsdal, sier han til Romsdals Budstikke.
– Vi trenger Høgskolen i Molde som en aktiv aktør både for å løse utfordringene vi står overfor i næringslivet her i fylket og for å lykkes med de store utfordringene vi har i offentlig sektor, sier han.
Bra med «pause»
Kjølmoen har med uro registrert det han beskriver som «et høgt konfliktnivå» ved Høgskolen i Molde. Han støtter derfor høgskolestyrets vedtak om en seks måneders «pause» i fusjonsdebatten.
– Jeg tror det er smart at de nå kjøper seg litt tid, slik at de kan gjøre interne evalueringer. Det er avgjørende viktig at de kommer styrket ut ifra den brytningstida de er i nå, sier Kjølmoen.
– Det er en tverrpolitisk bekymring i Møre og Romsdal at høgskolesektoren her lokalt kan bli svekket.
«Høgskolen i Nordvest»?
Rektor ved Høgskolen i Molde, Hallgeir Gammelsæter, har tatt til orde for å utrede fusjon med Høgskolen i Volda, og på sikt få til en «Høgskolen i Nordvest».
– Både Molde og Volda har hittil valgt alenegang framfor sammenslåing. Jeg tror det vil være klokt å utrede hva som kan gjøres sammen her i regionen. Hvis en slik utredning viser at dette er den beste løsningen for høgskolene i Molde og Volda, er det mange av fylkespolitikerne som vil gjøre en innsats for å støtte oppunder dette, sier Kjølmoen.
Dermed støtter han Gammelsæter i dette synet, men understreker at han ikke skal legge noen sterke føringer om hvilke vegvalg høgskolene i Molde og Volda skal ta nå.
Fordeler og ulemper
Kjølmoen sier det både er plusser og minuser med NTNU-alternativet, som mange – både i og utenfor høgskolen – vurderer som det mest aktuelle.
– Det positive for Høgskolen i Molde med en tilknytning til NTNU, slik som Ålesund valgte, er først og fremst at de er utrolig tunge innen teknologiske fag. Det negative er at det kan være vanskelig å komme inn som en likeverdig partner etter at de allerede har gjennomført en større fusjonsprosess. Engasjementet, eller eventuelt manglende engasjement, fra Trondheim opp mot romsdalsregionen kan også være en utfordring.
Politisk press
– Vi i fylkespolitikken ønsker uansett å gi drahjelp. Hvis det er en regional løsning de ender med å gå for, så tror jeg det er tverrpolitisk vilje til å utøve press for å gi dem rammevilkårene som er nødvendig. Jeg personlig tror en regional løsning muligens kan bli mer vellykket enn en fusjon med NTNU, sier Kjølmoen, og føyer til at det ikke er departementet alene som bestemmer i strukturreformen.
– Vi kan utøve politisk press i denne saka – det er det mange som er forberedt på å gjøre. Jeg har ikke tenkt å akseptere at høgskolene i Møre og Romsdal eventuelt ikke år den finansieringen de trenger.
Han forteller at han har hatt møter både med rektor og direktør ved Høgskolen i Molde.
– Jeg opplever at de begge ønsker at skolen skal ta en regional utviklingsrolle. Og det er jeg glad for. Om Møre og Romsdal skal lykkes i framtida, finnes det knapt viktigere verktøy enn sterke og utviklingsretta høgskolemiljø i fylket.