Flere stusset da AS Norske Shell sa opp avtalen for den 58-årige lageroperatøren. Etterpå skulle det vise seg å bli vanskelig å få vite hvorfor.

Mandag 15. juni 2015 har brent seg fast i hukommelsen til Ingeborg Breivik.

Hvordan kunne hun, som ifølge seg sjøl hadde utført jobben som lageroperatør på en god og ansvarsfull måte i sju år, få terminert kontrakten sin uten forvarsel?

– At noen ble så bestemt på å bli kvitt meg, og at folk høgere opp bare ga sin velsignelse uten å stille spørsmål ved prosessen, er helt utrolig, forteller 58-åringen til Romsdals Budstikke.

«Tikkende bombe»

Etter at det verste sjokket hadde lagt seg, innfant hun seg på en måte med situasjonen. Som kontraktør (innleid arbeidskraft) er man utsatt for konjunktursvingninger, men så fikk hun vite at Shell hadde kontaktet hennes etterfølger om ansettelse før hun var ute.

Og så, via hovedverneombud Runar Kjørsvik, fikk hun høre påstandene som skulle ta fra henne nattesøvnen:

– Ifølge verneombudet sa fungerende vedlikeholdsleder at jeg hadde store psykiske problem. Jeg var en «tikkende bombe» på lageret, så ille at «voksne mannfolk var redde for å gå inn» av frykt for mine utbrudd. Han hadde ikke opplevd det sjøl, men stolte på min overordnete som hadde fortalt det, forteller aukrakvinna.

Oppsagt av tidligere kollega

Oppsigelsen kom fra hennes nærmeste overordnete på lageret, en tidligere kollega på golvet som nå hadde fått jobb som fagansvarlig på lageret.

– Vi var vel ikke «nære venner», men det er ikke det det handler om. Du kan ikke si opp noen etter så lang tid, uten en forvarsel. Ukentlig hadde vi én til én-samtaler, og jeg hadde aldri fått tilbakemelding på at jobben ikke ble utført som forventet. Vestbase hadde heller aldri mottatt tilbakemeldinger på at jeg misligholdt jobben min på de sju åra, sier hun.

Sa nei til truck-kurs

På drøftingsmøtet ble det lagt fram at problemene med Breivik hadde vart flere år. Ifølge sjefen hadde hun prøvd med samtaler, rådgivning og tilbud om kurs, men ingenting lyktes.

Ifølge Breivik hadde truck-kjøring vært et tema. Hun hadde sertifikatet, men overlot gjerne større kjøring til en mannlig, raskere kollega.

Så ble snakk om at lageret trengte flere til å kjøre en ny, tyngre truck på 18 tonn.

– Jeg ville helst ikke, og da sjefen sa at det var opp til meg, valgte jeg å avslå truckkurset. Men jeg hadde aldri trodd at det var ensbetydende med å si opp jobben. Jeg trodde jeg hadde et reelt valg, sier Breivik og blunker unna tårene.

– Jeg fikk aldri anledning til å forsvare meg. Ennå vet jeg ikke helt hvorfor jeg mistet jobben. Legen min kan bekrefte at jeg aldri har hatt problem med psykisk sjukdom. Men er det noe man blir sjuk av, så må det jo være å bli presset ut av jobben slik som dette, sukker 58-åringen.

For seint ute til rettssak

Ifølge Breivik fikk aldri Vestbase en god forklaring på hvorfor Breivik ikke var ønsket lenger. Da hovedverneombudet etterspurte dokumentasjon, fikk han beskjed om å holde seg unna det «internt anliggende».

Fordi Breivik fikk høre påstandene om seg sjøl først etter at fristen på seks måneder for å gå til sak var gått ut, ble det heller ingen sak om erstatning.

Det bekrefter hennes advokat Lise Molund, som også er advokat for en annen oppsagt Ormen Lange-ansatt. Kvinna, som søker erstatning for trakassering på arbeidsplassen, møter Shell i Romsdal tingrett 14. desember. Hun hevder seg systematisk mobbet av sin overordnete, inntil hun i 2013 fikk sparken via tekstmelding.

«Unorsk» HR

Sakene til kvinna og Ingeborg Breivik har ingen direkte sammenheng, men Breivik vil vitne i retten om det hun mener er en helt spesiell, og «unorsk» HR (personal)-politikk hos AS Norske Shell på Nyhamna.

– I ettertid har jeg fått vite at de bruker et HR-redskap innført fra Shell Nederland, kalt «Underperformance». I praksis betyr det at ledelsen kan gjøre hva som helst for å få igjennom sin hensikt og vilje. Jeg opplever at Shell bygget en sak på meg fordi sjefen min ønsket å erstatte meg med en hun ønsket seg mer, sier Breivik.

Avslo pendling

Da arbeidsforholdet på Nyhamna ble avsluttet, tilbydde Vestbase Breivik en annen jobb i Kristiansund, men hun avslo.

– Å måtte bo på hybel og en mindre attraktiv turnus, gjorde at jeg takket nei, forklarer hun.

– Er det ikke en naturlig del av å være innleid kontraktør, at man kan få avsluttet oppdraget?

– Jo, og jeg var forberedt på å slutte hvis det ikke var mer arbeid til meg. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle presses ut på denne måten, hvor folk som ikke kjenner meg velsigner påstander om at jeg er psykisk sjuk. Det er et utrolig kynisk system, som folk bør få vite om, sier 58-åringen.

Livet snudd på hodet

Overgangen fra en årslønn på godt over 600.000 kroner til i dag å være tilkallingsvikar på Aukraheimen, er stor. 58-åringen har startet på Helsefag på Voksenopplæringa

– Jeg har vært vant til å være i fast arbeid hele livet. Nå vet jeg ikke hvordan ukene vil se ut. Det er det verste. Jeg vet heller ikke hvordan lønnsslippen vil se ut. Vi lider ingen nød, men planer må bli satt på vent.

At Ormen Lange har gjort store ting med lokalsamfunnet på Aukra, er hun ikke i tvil om.

– Lønna var veldig god, men det var også en jobb jeg trivdes godt i. Nyhamna har gitt store muligheter for mange her, spesielt hvis man er lojal overfor mot ledelsen. For min egen del er framtida usikker, men jeg vil be andre om å tenke over hvilket system de er med på å støtte opp under, sier hun.

«En avsluttet sak»

Romsdals Budstikke har bedt Vestbase AS om svar på hvorfor Breivik måtte slutte hos Shell. I en e-post svarer HR- og administrasjonssjef Kjetil Bjerkestrand at de ikke ønsker å kommentere personalsaksanliggende i media.

– Saka er avsluttet fra Vestbase sin side, skriver Bjerkestrand i sitt svar.

AS Norske Shell ønsker ikke å kommentere personalsaker i media, og peker på at det her i tillegg gjelder en som var ansatt i et annet selskap.