For hver krone som brukes, bygger vi Møre og Romsdal, sier fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik. De kommende fire åra blir det mye samfunnsbygging, for aldri har det blitt brukt så mye penger til skoler og veger.
Låner mer og mer
Fylkeskommunen har ikke tenkt å bygge nytt sjukehus til over 4 milliarder kroner. Men fylkeskommunen har tenkt å investere like mye i andre formål. De neste fire åra planlegger Møre og Romsdal fylkeskommune å investere i fagskoler, tannhelsetjenesten, veger, bruer og tunneler og kollektivtiltak samt i videregående skoler for 4,7 milliarder kroner. I fjor var hver innbygger i dette fylket være belånt med 14.393 kroner. Om fire år kan hver av oss være belånt for over 25.000 kroner.
En betydelig muskel
Mange vil kanskje oppleve fylkeskommunen som et anonymt vesen – noen som holder til bak grå betongvegger i Fylkeshusa i Molde. Virkeligheten er at fylkeskommunen er en betydelig muskel når det kommer til samfunnsbygging i Møre og Romsdal. Det er fylkeskommunen som eier og driver de videregående skolene. Det er fylkeskommunen som eier og drifter 86 prosent av alle vegene i fylket. Og det er fylkeskommunen som legger til rette for busstrafikk og ferjetilbud, og som sender store pengebidrag til teater, kulturarrangement og festivaler. Og så har fylkeskommunen ansvar for tannhelsa til barn og unge opp til 18 år, og til eldre. Fylkeskommunen er også en bidragsyter til næringsutvikling.
Tirsdag la fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik fram forslag om hvordan han ser for seg at penger skal brukes de neste fire åra. Kortversjonen er at det skal brukes 3,7 milliarder kroner til drift av alle fylkeskommunens virksomheter i 2017. I tillegg skal det investeres for 4,7 milliarder kroner fram til 2020.
Ikke lenger så bekymret
For fem år siden satt fylkesrådmann Guttelvik og assisterende fylkesrådmann Willy Loftheim med alvorlig mine og var betenkt over at lånegjelda var på full fart til å passere 3 milliarder kroner. I dag er stemninga nærmest munter når fylkesrådmannen legger fram planene som viser at lånegjelda i 2020 vil passere 6,5 milliarder kroner.
Hva har skjedd?
For det første: Lav rente fører til at fylkeskommunen kan låne penger billig, og uten at rentene tar for stort jafs av driftsbudsjettet. For det andre: Inntektene, som i all hovedsak kommer fra skatter og fra tilskudd fra staten, har økt år for år. Neste år ventes det reell vekst på 1,2 prosent. For det tredje: Fylkeskommunen har penger på bok. Riktig nok har ferjedrifta vært så kostbar at fylkeskommunen har måtte bruke rundt 100 millioner kroner av sparepengene de siste åra for å betale ferjekostnadene. Men staten har nå kommet fylkeskommunen litt i møte. Etter 2017 vil fylkeskommunen fortsatt sitte med 550 millioner kroner på bok.
Oppgavene som skal løses, er mange. Ønskelista nærmest uendelig. Skole for skole er renovert eller nybygget. I 2017 og 2018 er det nybygget ved Romsdal videregående skole som tar mest av skolepotten. Etterslepet på vegsektoren er formidabelt. Vi fikk en forsmak da Fannefjordtunnelen nylig ble utbedret. Rådyrt! Freifjordtunnelen (Krifast) kostet like mye å renovere som den kostet å bygge. Neste år står Godøytunnelen for tur. Der ryker minst 355 millioner kroner.
Eier 1.200 bruer
Fylkeskommunen eier nærmere 1.200 bruer, med smått og stort. Neste år planlegges renovering av ei av de store bruene på Sunnmøre, Nerlandsøybrua. Den ventes å koste 423 millioner kroner. Deretter står bru etter bru for tur.
Og vi har ikke nevnt ferjekaiene eller gang- og sykkelvegene. Og nye miljøtiltak. Poenget er: Når 2020 er unnagjort, ventes nye investeringer for flere milliarder kroner. Milliardene kommer til å rulle.
Ikke helt skyfritt
– Himmelen er ikke skyfri over Møre og Romsdal. Det kreves store investeringer for å komme etter det som burde vært gjort for lengst, oppsummerer fylkesrådmann Guttelvik. Guttelvik følger løypa som er stukket i fylkesplanen: Hovedsatsingene skal komme innafor fire områder: Samferdsel, verdiskaping, kompetanse og kultur. Helt konkret vil fylkesrådmannen fortsette satsingen på de tre byene; Ålesund, Molde og Kristiansund.
Særlig omsorg for Kristiansund
Ikke minst Kristiansund. Derfor ser vi at fylkesrådmannen foreslår å bruke 11 millioner kroner på kunstisbanen i Kristiansund, fire millioner kroner for å styrke høgskoleutdanning ved Campus Kristiansund. Og både Kristiansund, Molde og Ålesund skal få 25 millioner hvert år på deling til å utvikle bysentrum.
Fylkespolitikerne i Møre og Romsdal er ikke kjent for å bremse. Det finnes alltid et godt prosjekt de har lyst å bruke penger på. Så lenge rentenivået er lavt og pilene peker oppover for fylkeskommunen, vil det bli investert stadig tyngre å års som kommer.