– Jeg vil at kunstverket skal være noe for både øyet og tanken. Det er ingen programerklæring, men jeg ville skape noe vakkert, absurd og underlig som får tankene til å spinne, sier kunstner Jan Freuchen (36) fra Kristiansand.

Debatt

Den omstridte Columna Transatlantica slynger seg i bruddstykker langs turstien på Vevang. Kunstverket er bestilt og betalt av Statens vegvesen i forbindelse med satsingen på Atlanterhavsvegen som Nasjonal Turistveg, og kom på plass i fjor.

Kunstverket, som gjerne kalles marmorormen eller ormen på folkemunne, har skapt heftige diskusjoner både i sosiale medier og i Budstikka.

– Verket har fått kritikk for å likne på knuste greske søyler og for at de ikke passer inn. Kommentar?

– Det har vært spennende å følge med på diskusjonen rundt kunstverket. Det kan være noen assosiasjoner til greske søyler. I tillegg er det noe tannpastaaktig over formen. Jeg er opptatt av at kunsten skal kunne romme mye. Da konkurransen ble lyst ut, ønsket oppdragsgiveren at man skulle se på hvordan man kan binde det lokale norske sammen med resten av verden. Da jeg startet arbeidet med kunstverket begynte jeg, som jeg ofte gjør, å se på den lokale historien, sier Freuchen.

Fortid og nåtid

– Hvilke koplinger har du til det lokale?

– Det ene er marmoren. Jeg ønsket å bruke lokal marmor, men det var dessverre ikke mulig. Det er gravhauger i nærheten, og kunstverket spiller på det ruinaktige. Ikke minst er det mange undersjøiske oljeinstallasjoner i distriktet. Disse ledningene er vår tids store monumentale bygninger, men de er usynlige. Kunsten kan representere de hvite, forkalkete variantene av den svarte oljen, sier Freuchen.

Freuchen påpeker at Columna Transatlantica også binder fortid og nåtid sammen. Han er godt fornøyd med kunstverket.

– Jeg er opptatt av at skulpturen skal passe i landskapet, og liker det ferdige resultatet. Det er en kontrast mellom at den glir sømløst inn i landskapet – og at den stikker seg ut, sier Freuchen.

Fem og en halv million

Torsdag var det offisiell åpning av Columna Transatlantica, til tross for at kunstverket har vært på plass siden juni 2015.

– Hvorfor har det tatt så lang tid?

– Det er av praktiske årsaker. Vi har ventet på å få ferdigstilt parkeringsplassen, sier strekningsansvarlig for Atlanterhavsvegen, Grete Kongshaug i Statens vegvesen.

Hun kaller åpningen en «gledens dag».

– Nå har vi endelig fått synliggjort dette flotte området, som tidligere lå bak et rufsete steindeponi, sier Kongshaug.

– Hva kostet kunstverket?

– Det har jeg ikke i hodet. Statens vegvesen har bekostet kunstverket og den nye parkeringsplassen, stien er laget i samarbeid med Eide kommune. Alt har kostet til sammen rundt 5,5 millioner kroner, kostnader vi får tilbake i form av økt turisme og markedsføring. Vi trenger infrastruktur for turismen, og her tar vi ansvar for en av de atten mest attraktive turistvegene i Norge, sier Kongshaug.

Syngende kassaapparat

Drøyt 80 personer møtte opp for å få med seg festtaler, gratulasjoner og musikalske innslag. Fylkesordfører Jon Aasen (Ap) var en av talerne på den solfylte åpningen. Han roste Statens vegvesen og kunstneren.

– Et kunstverk som står der uten at noen bryr seg, er ikke mye verdt. Sterke meninger er det som gjør at kunsten varer og går inn i historien. Dette har blitt et vanvittig flott område. Vakrere kulisser finner vi ikke. Det har alt som skal til, sa han, før kremmeren i ham kom med følgende oppfordring:

– Så er det opp til oss å ha tilbud som lopper turistene for kroner og øre, og som gjør at kassaapparatene kan synge litt, sa Aasen.

Svelget kameler

Blant de frammøtte var en av kunstverkets argeste kritikere, Kolbjørn Gaustad, som sitter i Eide kommunestyre for Senterpartiet.

– Hvorfor ønsket du å komme hit i dag?

– Det er godt vær. Og så ville jeg høre på fylkesordfører Jon Aasen. Han sa mye fint, sier Gaustad, som sjøl bor på Vevang.

– Har du endret mening om kunsten?

– Nei, jeg har lært at når jeg blir nedstemt, blir jeg nedstemt. Det betyr ikke at meningen ikke er bra. Men nå ligger kunsten der, og det er blitt bygget en fin parkeringsplass.

– Som ikke ville vært der hadde det ikke vært for kunsten ...

– Ja, det er vel det som kalles å svelge kameler. Jeg har gratulert dem med parkeringsplassen. Den vil berike turstien. Der. Så har jeg ikke sagt noe stygt om kunstverket. Det ligger der, sier Gaustad.

Hoderisting og aksept

Eideordfører Egil Strand (H) foretok den offisielle åpningen av Columna Transatlantica, godt hjulpet av barn fra Vevang barnehage, avdeling Sjøstjerna.

– Jeg husker folkemøtet i forbindelse med kunstverket. Der var det alt fra hoderisting til aksept. Kunstverket passer godt inn. Det har gitt en oppgradering av hele området og er et stort løft for Eide kommune, sa Strand.

– Litt rar

For barnehagebarna ble åpningen muligens litt i lengste laget. Sitte-i-ro-tålmodigheten ble brukt opp og ungene benyttet muligheten til å klatre litt på kunstverket. Blant dem var de to førskolejentene Kamilla Kårvåg (5) og Kanutte Isabel Iversen (5).

– Vi er her for å se på ormen, sier Kanutte.

– Hva synes dere om den?

– Den er fin, spesielt fordi den er hvit. Og så er den litt rar, for den er delt i mange biter, sier Kamilla.

– Hvorfor har den blitt plassert her da?

– For at alle skal kikke på den, svarer Kanutte.

Barne- og ungdomsarbeider Anne Lise Farstad forteller at de ofte tar barnehagebarna med til kyststien.

– Vi liker å bruke nærområdet. Ungene synes ormen er artig. De klatrer på den. Og noen synes den likner på kaviar, sier Farstad.

– Ikon

At Columna Transatlantica har vært godt besøkt er det liten tvil om. Turstien er mye brukt, og tall fra Statens vegvesen viser at det per døgn passerer 2500 biler sommerstid og 1200 biler vinterstid på Atlanterhavsvegen. Som Jon Aasen sa:

– Det er spesielt å tenke på hvor mye Atlanterhavsvegen, som i utgangspunktet var et fergeavløsningsprosjekt, har utviklet seg, sa han.

Ole Jan Tønnesen, avdelingsdirektør i Statens vegvesen Møre og Romsdal, mener Atlanterhavsvegen er blitt et ikon i det europeiske vegnettet.

– Det å få gi kunsten til dette flotte landskapet er med på å gi sterke individuelle opplevelser. Jeg tror dette skaper stolthet. Her tar Statens vegvesen og fylkeskommunen ansvar for å tilrettelegge for den økende turismen i Norge. Men det er også et lokalt perspektiv. Atlanterhavsvegen er betydningsfull for oss som bor og lever i regionen, sier Tønnesen.