De er i pengetrøbbel. Helseforetaket har ikke klart å få skikkelig grep om pengebruken. Slik har det vært helt siden Møre og Romsdal ble slått sammen til ett helseforetak med virkning fra 2011. Fem år har gått. Måned etter måned, under skiftende ledelse, har helseforetaket skrevet gode eller mindre gode forklaringer om hvorfor driften har gått med underskudd.
Litt bedring én måned har blitt etterfulgt av måneder med forverra økonomisk resultat. I år ligger det an til et overforbruk i forhold til budsjettet på 42 millioner kroner. Og høsten kan bli verre.
Det bekymrer styret. Rundt styrebordet i helseforetaket på Hotel Alexandra onsdag var det flere som hadde høyere puls enn normalt. Dette helseforetaket har nemlig hånd om enorme pengebeløp. I år er budsjettet rundt 6 milliarder kroner. Har man ikke styring på pengebruken, blir det fort formidable beløp i avvik.
Til pasientenes fordel. For pasientene er ikke diskusjonen om pengebruken den viktigste – i første omgang. Rett skal være rett: De siste månedene har ventetidene for pasientene gått gledelig ned. Flere pasienter behandles. Stadig færre opplever at sjukehuset ikke klarer å overholde fristene de har satt for når pasienten får planlagt behandling. Dette betyr at kvaliteten på pasientbehandlingen blir stadig bedre. Bra!
Den store, stygge ulven. I enkelte sjukehusmiljø er Den store stygge ulven ensbetydende med det nye sjukehuset på Hjelset. «Vi må spare for å bygge oss opp penger til å bygge det nye sjukehuset», er et hjertesukk vi ofte har hørt. Så feil. Helsevesenet skal behandle flere og flere pasienter, og for å gi pasientene den beste og mest moderne behandlinga, trengs førsteklasses medisinsk utstyr og fagfolk med den beste kompetansen. I hele Norge jobber sjukehusa med å gi pasientene bedre behandling. Sunn økonomi er nødvendig for å få til fornyelser. For å ta det nye akuttsjukehuset på Hjelset inn i dette bildet: Nytt sjukehus vil erstatte et trekkfullt, tungdrevet og utdatert sjukehusbygg på Lundavang, og samle den beste fagkompetansen på akutt behandling i Nordmøre og Romsdal ett sted.
Remmes første år. Det er nøyaktig ett år siden Espen Remme tok over som administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal. Noe av det første Remme gjorde var å be konsulentselskapet Deloitte se hvordan ledelsen i dette helseforetaket fungerer. Rapporten kom i november i fjor. Konklusjonene var nedslående. Lederne trakk i ulike retninger, og brydde seg ikke alltid om hva som var bestemt av styret. Ledere som ønsket å styre ut fra eget kompass, passet dårlig for et helseforetak som har store oppgaver foran seg. 2016 har derfor gått med til å legge en lederkabal. I mellomtida har økonomien gått fra vondt til verre.
Nå strammes skruen. I styremøtet i Helse Møre og Romsdal onsdag sa nestleder Petter Bjørdal: «Tilliten vår begynner å bli tynnslitt i forhold til eieren vår. Hvis ikke resultatene vises, vil konsekvensene ikke bare gjelde nedover i organisasjonen, men også oppover».
Verkebyllen er lønnskostnadene. Ganske umerkelig har bemanningen i helseforetaket økt. Etter det styret har fått vite, er det rundt 100 årsverk for mange. Styreleder Stein Kinserdal har e poeng når han sammenlikner helseforetakene med andre bransjer i samfunnet: Det handler om de siste to-tre prosentene av kostnadene. Forenklet sagt: Ei halv stilling ved hver av de 200 enhetene ved sjukehusa. Så er man på sporet igjen.
Lederne må levere. Direktør Espen Remme gjentar med økt styrke det han sa i vår: Ledere som ikke leverer – altså holder budsjettet – må vente at de får konsekvenser. Inndragning av fullmakter, for eksempel. Vingeklipping kalles det. «Jeg vet veldig godt hva som forventes av meg. Jeg må levere resultat», sier Remme når vi spør hva hans ansvar er.
Fylkets største virksomhet. Helse Møre og Romsdal er fylkets desidert største virksomhet med rundt 6.600 ansatte. Det er til å forstå at ei så stor skute trenger tid for å korrigere kursen. Likevel er det et tankekors: 12 år etter at sjukehussektoren ble overtatt av staten, og helseforetakene etablert, har man i Møre og Romsdal aldri klart å få kontroll over pengebruken. Noen vil sikkert hevde: «Jobben vår er å behandle pasientene, så får andre ta seg av økonomien». For styret i helseforetaket, direktør Remme og ledergruppa hans kan ikke dette være holdningen. Holder de ikke orden i økonomien, vil det i neste omgang gå ut over pasientene.
Og i Helse Midt-Norge er utålmodigheten stigende. De vil se bedring i økonomien i Møre og Romsdal.
Helse Møre og Romsdal har høye ambisjoner; de vil bygge nytt sjukehus på Hjelset, nytt distriktsmedisinsk senter i Kristiansund, fornye Ålesund sjukehus og sørge for at Volda er et godt lokalsjukehus. For å innfri ambisjonene, trenger helseforetaket penger. Ikke penger til å sette på bok, men penger å bruke til fornyelser og forbedringer.
Svikter økonomien, svikter helseforetaket pasientene.
