De skiltes som de kom til Steinkjer; med totalt forskjellig oppfatning av virkelighetsbilde i sjukehussaka. Kristiansund kommune mener hele saka som førte fram til at Bent Høie besluttet å plassere fellessjukehuset på Hjelset, var rigget på forhånd. Og Kristiansund rikket seg ikke en meter i løpet av seks dager i Inntrøndelag tingrett. Den store konspirasjonsteorien lever i beste velgående. Tomtevalget for det nye sjukehuset er ugyldig, mener kommunen.

Kommuneadvokaten i Kristiansund, Kjetil Wedervang Mathiesen, krydret kommunens oppfatning med karakteristikker:

Betegnet som tøv og tull

Regjeringsadvokat Erik Bratteruds argumentasjon om flytidene til Hjelset kalte Mathiesen «tøvete». Vurderingene som er gjort rundt helikopterberedskapen for Norskehavet kalte han «tullete». Helse Midt-direktør Daniel Haga, styreleder Ola H. Strand og helseminister Bent Høie hadde gitt signal som kommuneadvokaten kalte «forbudt», og reisetidene for pasientene mente han var «totalt uforsvarlig vekting».

I strupen på Høie

Kommuneadvokat Mathiesen gikk rett i strupen på helseminister Bent Høie fordi helseministeren ikke hadde plassert sjukehuset på Storbakken i stedet for på Hjelset. «Vi skal ikke ha det slik at inhabile og forutinntatte personer skal fatte de viktigste beslutningene i samfunnet», sa Kristiansunds advokat.

I prosedyren repeterte kommuneadvokaten alle ankepunktene Kristiansund har mot det som skjedde høsten 2014: Styreledere og direktører som ikke var nok Hjelset-vennlige, ble byttet ut med Hjelset-venner, hevdet han.

– Samtlige grunner til at vedtaket om sjukehusplasseringen er ugyldig, er oppfylt, konkluderte Mathiesen.

Helse Midts advokat, Erik Bratterud fra Regjeringsadvokaten, avviste anklagene fra Kristiansund kommune.

– Kristiansund kommune kom til retten med en rekke spørsmål de ønsket svar på. De har fått svar. Ikke ett eneste punkt tilsier at det har foregått noe som skulle gjøre sjukehusvedtaket om Hjelset ugyldig, er advokat Bratteruds oppsummering etter prosedyren.

Politikk eller forvaltning?

På folkelig språk har saka i tingretten dreid seg om at Kristiansund kommune legger til grunn at sjukehusvedtaket skulle skje etter bestemmelsene i forvaltningsloven. Det mener Helse Midts advokat er feil, Saka er en politisk sak der Bent Høie i kraft av å være helseminister, bruket politisk skjønn til å velge mellom to sjukehustomter som begge er forsvarlige plasseringer.

– I rettssaka er fakta belyst. Vi har fått vite hva som har skjedd. Dette er ingen kamp. Det er en forsvarlig plassering av et sjukehus. Når Kristiansund kommune ikke forholder seg til fakta, sier det kanskje noe om Kristiansund kommunes syn på virkeligheten, sier advokat Bratterud.

I sin fulle rett

Helseministerens valg av Hjelset var altså en politisk beslutning – en beslutning Bent Høie var i sin fulle rett å ta.

Helse-Midt-advokaten stilte spørsmål ved hva Kristiansund kommune vil oppnå ved å kjøre tomtevalget som en sak for domstolen.

– Vurderingene av tomtene Storbakken opp mot Hjelset var en politisk beslutning. Hvis det er riktig, bruker Kristiansund retten som en del av et politisk spill, i håp om at en ny regjering ved neste valg vil åpne for omkamp, sa Helse Midts advokat.

Hva er et signal?

I løpet av de seks dagene i tingretten i Steinkjer har vi fått belyst hvordan de ulike fordelene og ulempene ved de to sjukehusplasseringene har blitt vektlagt. Meninger omkring skjønn og vurderinger har fått svært mye av tida i retten.

Men rettssaka har hentet fram et interessant spørsmål som politikere og sjefer kan tenke over: Hva er et signal? Og hva er et styringssignal? Kan styreleder Ola H. Strand si noe som helst i en sak som er under forberedelse, uten at det oppfattes som et signal som må følges? Og må en helseminister sitter med munnen lukket helt til styrene i alle helseforetak har fattet sine vedtak? Kan Høie nikke? Har statsrådene havnet i kategorien «Tause Birgitte»?

Eller går det an å se det slik: Det er en fordel for et folkestyre at politikere som lovet noe i en valgkamp, følger opp og holder løftet? Er det ikke derfor mange politikere hudflettes: Politikere holder ikke løftene de gir? Noe å tenke over.

Ikke tydelige svar

Noen spørsmål forble ubesvart gjennom rettssaka:

  • Hvorfor valgte Astrid Eidsvik å gå av som direktør i Helse M & R før hun skrev forslag til styrevedtak?

  • Hva sa helseminister Bent Høie ok til; at Ola H. Strand hadde gjort seg opp en mening om Hjelset, eller ok til at Hjelset var best?

  • Hvorfor oppfattet ikke styremedlem Harald Topphol at anklagene om korrupsjon knyttet til Astrid Eidsviks sluttavtale, skulle avsannes av fagsjef Odd Veddeng?

Dommen faller i juli. Hva tingrettsdommer Ragnhild Vada konkluderer med i denne saka, må vi vente til midten av juli for å få vite. Å lese mer enn tusen sider saksinformasjon i tillegg til å gjennomgå det som skjedde gjennom 43 timer i rettssalen, krever sin kvinne.

Ingen hovering

Skulle dommen ende med at Kristiansund kommune taper, er det liten grunn for Molde og Romsdal til å hovere. De to nabosjukehusa Kristiansund og Molde vil være avhengig av å samarbeide i åra som kommer. Samarbeidet trengs for å opprettholde faglig styrke, for å invitere nye leger, sjukepleiere og andre fagfolk til å søke seg jobb her. Fagmiljøene ved sjukehusa må vise at de står sammen for at pasientene skal få de beste behandlingene. Påminnelsen om at sjukehus er til for pasientenes del, kan ikke gjentas ofte nok.

Hva har denne rettssaka gjort med forholdet mellom Kristiansund og Helse Midt-Norge? Det pågår svært viktige planlegging for tida; et lokalmedisinsk senter og et senter for helseinnovasjon i Kristiansund. De samme lederne og styremedlemmene som i retten fikk passet påskrevet, skal Kristiansund samarbeide med for å få arbeidsplasser og vekst gjennom helsesatsingen. Interessant!