– Historien rundt fengselet, som ble tatt i bruk i 1. april 1865, er fascinerende. Den er speil, som forteller mye om de sosiale forholdene som rådet i de ulike tidsepokene og fordeling av goder i samfunnet. Den forteller også hvilke normer som gjaldt, og hva som var belagt med straff. Criminalloven av 1842 ga hjemmel for å straffe risstraff for bagatellmessige tyverier som epleslang. Mens kvinner og menn som fikk mer enn tre barn utenfor ekteskap havnet i fengsel. Kvinnene måtte ofte ta med spedbarna med seg inn til soning, forteller Knut Even Isaksen.

Seniorskattejuristen, som i dag jobber i Skatt Midt-Norge, fikk godkjent å skrive historien om fengselet i spesialfagsoppgaven i rettshistorie og kriminologi på jusstudiet i Oslo. Fengselet var ett av 56 liknende lokalfengsler som ble bygget her i landet under en stor reform i 1860-årene. Seinere ble oppgaven til bok, utgitt av Romsdal Sogelag i 1998.

Nå møter han oss i fengselets gårdsrom, som er anleggsområde i forbindelse med ombygging til kulturskole.

Tatt i bruk 1. april 1865 Molde fengsel ble bygd i tidsrommet 1861-1865. Anlegget omfatter rettsbygning/rådstue i tre over to etasjer, en enkelt mellombygning i en etasje og cellebygning i mur over to etasjer. Foto: Romsdalsmuseet

– Jeg jobbet som sommervikar her, eller såkalt ekstrabetjent, rundt 1980. Og fattet interesse for en historie som ingen hadde skrevet noe om. Isak Asprem, som hadde vært ansatt her i mange år, var en god kilde, forteller Isaksen.

– Hvordan var det å jobbe her?

– Det er et lite fengsel, med bare 13-14 innsatte, så man kom veldig tett på dem. Og i en liten by møter man jo igjen folk man gikk i klasse med. Det var spesielt. Jeg husker det som relativt fredelig, men det hardnet til de siste årene, med flere narkotikadommer. Fengselet har hatt flere innsatte som har sittet i varetekt her for drap. Også fordi lagmannsretten holdt til her, hadde fengselet personer i varetekt der det handlet om mer alvorlige forbrytelser, forteller Isaksen.

Fengselet var i drift fram til 2005, da det ble stengt etter omfattende råte- og soppskader – og Hustad fengsel åpnet.

Fant fangeprotokollene

Isaksen forteller at han hadde liten kunnskap om fangelivet i den tidligste perioden, fram til staten overtok driften i 1904. Før den tid ble fengselet drevet i lokal regi, av amtskommunen og Molde by i fellesskap.

– Jeg var nysgjerrig på det. Hvem ble fengslet? Og hva hadde de gjort? Trykksverten i 1998-boka var knapt nok tørr før fangeprotokollene ble funnet godt gjemt på loftet i Rådstua. Med oversikt over alle straff- og arrestfanger, samt varetekstfanger, med navn, alder, stand, hjemsted, innsettelsesgrunn og løslatelsesdato. Det er ingen overdrivelse å si at det var et vidløftig klientell som befolket Molde Districtsfængsel, forteller Isaksen, som fulgte opp boka med en ny artikkel om de innsatte i Romsdals Sogelag årsskrift i 1999.

– Det var fengselsloven av 1857 som påla amtskommunene (i dag, fylkene) å bygge distriktsfengsler. Amtstinget i Romsdal vedtok å bygge ett i Ålesund, ett i Kristiansund og ett litt mindre i Molde. Reformen disse fengslene var en del av i 1860-årene, var en enorm investering for et fattig land. Staten dekket halvparten av byggekostnadene, og det ugjorde den nest største posten i statsbudsjettet etter veibygging i over fem år, sier Isaksen.

Kroppsstraff og frihetsstraff

Criminalloven av 1842, vår første moderne straffelov, innførte en ny kortvarig form for frihetsstraff ,«fengsel», på opp til 120 dager.

– Straffen skulle sones i full isolasjon i lokale fengsler. Tidligere hadde frihetsstraff vært straffarbeid, som ble sonet i sentrale anstalter. Dette var egentlig kroppsstraff, som gikk på fangenes arbeidsevne og arbeidskapasitet – frihetsberøvelsen var en bivirkning, sier Isaksen, og legger til:

– Da fengselet ble drevet i lokal regi, ble det også brukt til alt mulig rart av private og offentlige formål det ikke var plass til ellers i byen. Det, og det varierte tilfanget av fanger, gjør at jeg bruker betegnelsen «pakkhus»om fengselt fram til 1904. Myndighetene sentralt fulgte ikke så nøye med på hva som foregikk lokalt. Og vi kan nok fastslå at det foregikk litt av hvert, sier Isaksen.

Forskjell på fattig og rik

I løpet av det første driftsåret mottok fengselet 22 straffanger, sju av dem kvinner.

– Det dreide seg mest om tjuveri og vinningsforbrytelser, og soning av bøter. På den tida var det stor forskjell på fattig og rik. Fattige som stjal for å overleve, ble straffet, og det ble også sonet for drukkenskap og tigging, forteller Isaksen, og leder vei inn i fengselsbygningen der alle celledørene – som tidligere var lave tredører med smekklås – står på vidt gap foran tomme celler som skal bli kontorer for kulturskolens ansatte.

– Også i fengselet var det forskjell på folk. Borgerskapet ble plassert i den største cellen, med større vindu og friere forhold til besøk og lufting, samt øl og vin i mindre mengder. Men jeg tror ikke den var så ofte i bruk. Husk at Molde var en liten by rundt år 1900, med bare rundt 1100 innbyggere, forteller Isaksen.

Politiets fyllearrest var lenge de to cellene lengst vest, før den ble flyttet ned i kjelleren.

– Kjelleren var ikke noe trivelig sted, forteller Isaksen.

I cellen lengst mot øst i fengselets første etasje, hadde fengselsbetjenten, kalt «slutteren», boplikt på heltid, året rundt.

– Slutteren hadde bolig med fangene rundt seg og byens fyllarrest noen dører bortenfor. Han hadde ikke lov til å ta imot besøk. Det må ha vært et ensomt og trist yrke, sier Isaksen og legger til:

– Slutteren bragte fangene mat, klipte hår, tømte dobøttene, hugde ved, fyrte i ovnene, måkte snø og passet fangene i luftegården.

Fest i Rådstua

Fengselsbygget og Rådsstua, som ble knyttet sammen med et nytt mellombygg på 80-tallet, er under verning, og gjør arbeidet med ombygging til kulturskole utfordrende. Trappeoppgangen til, og den store rådssalen i andre etasje er verneverdig, og skal ikke brukes av kulturskolen i det hele tatt.

– Dette var både rettssal og byens festivitetslokale. Det var visst en debatt i 1884, om rommet kunne brukes til dans eller «andre lignende lystigheter». Men utleien fortsatte. Det fantes ikke andre lokaler, forteller Isaksen.

Den lovpålagte rettssalen i første etasje var i bruk til 1984-1985 – og var altså i bruk i 120 år.

– Da salen i andre etasje i Rådstua ble tatt i bruk for Frostating lagmannsrett i 1890, krevde det ekstra lokaler, og to mann bygde på sidefløyene til to etasjer. Der ble det inrettet juryrom. Mange skjebner ble avgjort nettopp her, sier Isaksen.

Teaterforestilling

En annen som har fattet interesse for fengselet, er teaterpedagog Karin Skjetne ved Molde kulturskole.

– Jeg synes det er veldig spesielt at vi i kulturskolen nå skal inn i det tidligere fengselet. Og ta med oss det gamle inn i det nye, sier Karin Skjetne.

Ideen om å lage en teaterforestilling basert på fengselshistorien fikk hun for et par år siden.

Spiller tre egenproduserte forestillinger Teaterelevene ved kulturskolen viser to forestillinger for ungdomsskoleelever på formiddagen tirsdag 3. mai, mens publikum inviteres samme kveld klokka 18.00. Foto: Privat

– Jeg droppet det fordi det var så mye guffent. Men så ønsket teaterelevene mine å lage noe skummelt. Med arbeidstittelen «Skrekkens dag» fikk vi hjelp av biblioteket til å finne boka til Knut Even Isaksen og fangeprotokollene, forteller Skjetne.

Teatergruppa, som består av 17 kulturskolelever, har plukket ut 20 av de saftigste sakene, som de skal dramatisere i tidsrikte kostymer utlånt av Gossen Frilynde Ungdomslag og verneverdige kulisser utlånt fra den gamle Rådsstua.

Fra epleslang til drap

– I domsavsigelsene dømmes barn og voksne til alt fra epleslang og prostitusjon til drap. Noe er autentisk, og noe har vi lekt og dramatisert fram, sier Skjetne, og legger til at elevene også dramatiserer «Et stygt barndomsminne» av Bjørnstjerne Bjørnson fra den samme epoken: En gutt i Eidsvåg gjør tjenestejenta gravid, hun blir funnet drept og gutten straffes for dette med henrettelse. Lille Bjørnstjerne på sju år må overvære henrettelsen for å ta lærdom.

– Forestillingen starter med at publikum blir ført gjennom skumle, ekle korridorer i Gjestestova-aulaen av strenge fengselsbetjenter med digre nøkkelhanker. Der sitter det fanger bak gitter, og jeg skal love deg de klager sin nød. Vi vil også vise historiske bilder av fengselstilværelsen på storskjerm, før domsavsigelsene kommer, sier Skjetne, som håper mange vil komme og se den lokalhistoriske forestillingen.

– Tenk at alt dette har skjedd her! I en bygning vi går forbi hver dag, sier Skjetne.

Isaksen, som selvsagt skal se stykket, mener teaterelevene er modige.

– De har tatt på seg en krevende oppgave. Men materialet egner seg også godt til å dramatisere. Det blir veldig spennende å se resultatet.

HVA: «Molde Distriktsfængsel 1865-1904 - Et drama fra virkeligheten»

TID OG STED: Gjestestoveaulaen, tirsdag 3. mai kl. 18.00

Slik så de opprinnelige cellene fra 1860-fengslene ut. Alle distrikstfengslene var bygd etter standardtegninger. Bildet er tatt i 1980. Foto: Knut Even Isaksen