Etter 18 år, 600.000 kilometer og over tusen spillejobber selger Bjørns Orkester den svarte og røde turnébussen.

– Folk har jo sagt det til meg. Denne bussen må du aldri finne på å selge. Det er den orkesterbussen med mest sjel i. Du vet, i dag er jo bussene hypermoderne, sier Bjørn Kalvatsvik og åpner døra til den røde og svartmalte veteranbussen fra 1982 som står rett utenfor husdøra på Jendem.

– Men så tenker jeg på alle timene jeg har ligget under denne bussen og skrudd. Det hjelper litt. Men ja, det er vemodig. Folk får jo et spesielt forhold til bil. Denne bussen har på mange måter vært vårt andre hjem, sier Kalvatsvik.

Mye humor: Mange røverhistorier, mye besøk og mange kopper kaffe (med og uten noe skarpt i) har blitt delt rundt bordene i bussen. Her mimrer far og sønn.

– Du verden så mye artig vi har hatt det. Vi får vel være glad for at bussen ikke kan snakke, humrer Mathias Kalvatsvik. Med dansebandhunden Ludvik rundt føttene følger han etter faren inn i den furupanelerte doningen og byr på kaffe på seige bordduker under hattehyllene som bandet har brukt som tørkesnor når tida har vært knapp og klesvasken våt.

Reklamefilm for Ikea

Det var begynnelsen på 80-tallet. Det nyetablerte Bjørns Orkester fra Jendem i Fræna var i ferd med å få swing på sakene.

– Vi trengte stadig mer utstyr etterhvert som vi utviklet oss og fikk oppdrag utenfor fylket. Også var det artig, da vet du, å erstatte den gamle amerikaneren med en skikkelig orkesterbuss.

Volvo B6F-en med turbomotor var opprinnelig rutebuss på øya Tjøtta på Helgeland, men ble overtatt – og ombygd – av Steffans orkester før den havnet på Jendem.

Her kommer Bjørns Orkester: Mathias og Bjørn Kalvatsvik og dansebandhunden Ludvik foran bussen som har vært et kjennemerke for mange.

– Vi har mange minnerike opplevelser med bussen. Men den største er kanskje reklamefilmen vi gjorde for Ikea i 2007, i Norsk filmstudio. Med Morten Tyldum som regissør! Vi hadde to sminkører, tre kamerafolk, og det ble montert på store lysrør utenfor for å gi inntrykk av at vi var i bevegelse.

– Oscar-vinneren Morten Tyldum, hvordan var han å jobbe med?

– Jo, det var et spørsmål om vi skulle bruke dialekt eller ikke. Tyldum var helt klar, han ville ha oss på dialekt. Han var positiv og kreativ, og sørget for nye dresser og skjorter til alle. Uten tvil høydepunktet utenom-musikalsk sett, sier Bjørn Kalvatsvik.

Mange har satt sine danseføtter inne i bussen opp gjennom årene. Som Rune Rudberg, Ole Ivars, andre orkestere, programledere fra NRK og ivrige fans. Det var i Bjørns Orkester-bussen det skjedde på dansefestivalene.

– Og når vi har stoppet på bensinstasjoner, har folk spurt om å få bli med inn for å kjøpe plater og ta bilder inne i bussen. Det har vi stort sett sagt ja til, sier Mathias Kalvatsvik, og kikker rundt seg.

– Mange har gitt oss gaver. Som det rosemalte trefatet der. Kosebamser har vært en populær gave, sier han.

– Men potteplanten som står helt framme i vinduet, den kjøpte vi sjøl for å pynte opp litt. Den står like fint ennå, etter 18 år, humrer far Bjørn.

Motorhavari

Bussen har terninger foran, og lasterom og seks soveplasser bak; fire enkle og en dobbel, samt kjøleskap, matskap, stereoanlegg – og litt for mange punkterte vindu. Den som trodde det ville være plakater av nakne damer, må imidlertid lete forgjeves. Dersom de ikke bare er fjernet foran det forestående salget.

– Vi hang opp noe inni den ene overkøya for spøk, men det er fjernet nå. Nei, det har ikke vært mye slikt her, sier Bjørn.

– Men kanskje noen heftige nachspiel?

– Det var mer av det før i tida. Nå er det mest slik at vi tar en øl back-stage før vi pakker ned utstyret.

En annen minnerik opplevelse fra opp- og nedturene med veteranbussen er motorhavariet i fjor sommer – den første drifsstansen på 18 år.

– Vi kom fra Vågå på vei mot Sel, og midt i en bratt bakke tok'n kvelden. Det var siste dag i fellesferien og fullt kaos på veiene, forteller Bjørn Kalvatsvik.

– Men med denne bussen var det ikke akkurat noe problem å få hjelp, sier sønnen.

– Men det nytter ikke med noe vanlig verksted. Det meste er jo ukurant. Så da bar det rett inn til vår faste Reodor Felgen. Der ble det full overhaling av motor, nye foringer, stempel og justerte ventiler. All farlig rust ble fjernet, og det ble skiftet turbo, dynamo og så og si alle bremserør og slanger. Bussen er trolig i bedre stand enn da vi kjøpte den, sier Bjørn.

God respons på salgsannonsen

Lørdag 2. april ble bussen lagt ut for salg med prisantydning på 45.000 kroner på Finn. Over 3.000 har vært inne og kikket på annonsen. Søndag ble det inngått avtale om salg.

– Noen har foreslått at bussen bør stå på Romsdalsmuseet. Hehe. Vi har ikke signert kontrakt ennå. Men går det som avtalt med kjøper, havner bussen i Bergen. Og blir ombygd til camping, forteller Bjørn Kalvatsvik.

– Hva gjør dere med alt interiøret?

– Noe av det havner nok inni Mercedesen. Ellers skal vi nok finne et sted å ha det. Vi vil ta vare på alt.

Mathias kommer plutselig på da ett av orkestermedlemmene lå og sov i en av overkøyene og bussen suste over en fartsdump.

– Fartsdump!, ropte vi. Han hoppet i køya. Og fikk kink i ryggen.

– Det har vært så mye humor på denne bussen. Her har vi spist frokost, middag og nattmat. Noen av låtene har også blitt til her, sier Bjørn.

Fortsatt på vegen

Siste tur med bussen gikk til Hvaler, med nyoverhalt motor. Uten så mye som en klikkelyd. Framover blir det Springeren som skal bringe Bjørns orkester, som i tillegg til Bjørn, Mathias og Johnny Kalvatsvik, består av Jan Erik Bang Småge, rundt i landet.

– Der kan vi prate normalt. I denne bussen bråkte det sånn at vi måtte rope til hverandre. Fordelen var at vi slapp å synge opp når vi kom fram, sier Bjørn.

Det ligger an til en hektisk sommer, med store jobber på festivalene og mindre oppdrag på hotell og pub-er. Dessuten jobber bandet med sin ellevte plate.

– Vi har to typer anlegg, slik at vi kan tilpasse oss ulike format. Men vi gjør ikke private lag. Og ikke heavy metal. Å være tro mot stilen er kjempeviktig, sier Bjørn.

– Har danseband blitt stuereint?

– Ja, det er mer stuereint enn noensinne. Vi hører ingen kommentarer lenger. I februar satte vi ny rekord i Bjørnsonhuset, med 700 solgte billetter. I mai blir det stortelt og storscene på bryggedans på Løkta, som har blitt en helt spesiell scene for oss.

– Men det blir uten veteranbussen?

– Ja. Det blir uten bussen.