Et like sikkert vårtegn som at snøen smelter, dagene blir lengre og hestehoven dukker opp i vegkanten er at Reidar Dahlstrøm, leder i Molde og Omegn Hagelag, slår ut i full blomst.

Denne gangen inviterte han Budstikka til å overvære foredrag i «Nyttevekster og økologisk dyrking» på Bekkevoll ungdomsskole. Kan høres ut som noe for spesielt interesserte. Men dem er det mange av i Molde-regionen!

– Vet hva de får

Oppmøtet til foredraget slo fjorårsrekorden, da 83 møtte opp til foredrag med «hageguru» Linda Schilén. 127 personer tok turen for å høre rådgiver Kirsty McKinnon fra Norsøk, et forskningsinstitutt for økologisk landbruk, fortelle og komme med råd rundt økologisk dyrking.

Reidar Dahlstrøm forteller at hagelaget har 200 medlemmer, en økning på 25 prosent det siste året. Og han var ikke overrasket over det gode oppmøtet til økodyrkingsforedraget.

– Økologisk dyrking er trendy. Vi ser det i alle byer. Det går i kjøkkenhager og parseller. Mange ønsker å dyrke maten sjøl, sier Dahlstrøm.

– Hvorfor?

– Da vet de hva de får. Det er uten sprøytemidler. Folk er også mer bevisst at de skal spise grønt, sier Dahlstrøm.

Spirende økointeresse

Kirsty McKinnon er rådgiver i Norsøk på Tingvoll. Hun bekrefter at økologisk dyrking er blitt svært populært.

– Trenden med å dyrke økologisk mat og tenke miljø har eksplodert. Det er overveldende og spennende. Jeg tror det kommer av at det ligger en spire i folk at de vil ha det. Tiden er moden, sier McKinnon, som er spesielt begeistret for at hagelagene har kastet seg på trenden.

– Tidligere drev hagelagene mer med prydvekster og blomster. Det er fint å se at de tar opp trenden, sier McKinnon.

– Hvorfor skal man ikke bruke sprøytemidler?

– Sprøytemidler har utrolig mange skadelige effekter på helsa og naturen. Det er spesielt skummelt med nedbrytningsproduktene. Vi vet jo ikke hvilken effekt de vil ha på folk på sikt, sier McKinnon.

Grønt godteri

To av de frammøtte på foredraget er i startgropa i økologisk hagedyrking. For Rita Hestad begynte det med at venninna Signe Karin Gjerstad bød på grønnkålsnacks.

– Det er en sunn snack med mye næring. Grønnkål er lett å få fram. Seinere har jeg også begynt med sukkererter og gulrøtter. Når jeg dyrker økologisk unngår jeg giftstoffer i maten, og maten får de næringsstoffene den faktisk skal ha, sier Hestad.

– Økologisk dyrking er bærekraftig og sliter ikke ut jorda, sier Gjerstad, som har litt jord på Gossen hun har lyst til dyrke.

– Jeg kunne tenke meg et lite drivhus. Det eneste jeg har dyrket tidligere er spirer på kjøkkenbenken, smiler Gjerstad.

Gjerstad og Hestad er positive til at stadig flere butikker selger økologisk mat til overkommelige priser.

– Tidligere var det veldig dyrt å kjøpe økologisk. Det er mye bra på å få kjøpt, blant annet på Mega og Kiwi, sier de.

Mye dyrking i Molde

Kirsty McKinnon roste de mange som driver med økologisk dyrking i Molde under foredraget. Som eksempel på gode prosjekt trakk fra parsellsamarbeidet på Moldegård og hagevandringen under Bjørnsonfestivalen 2015, hvor hun blant annet besøkte festivalhagen i forbindelse med Øko-uka i Møre og Romsdal.

– Bylandbruk er en økende trend, og det er mye dyrking i Molde by. Felleshager som på Moldegård gir et fellesskap som ikke lar seg måle i penger, sa hun.

M-m-m-m-m

McKinnon presenterte fem m-er, for å underbygge de positive sidene ved økologisk dyrking: Miljøvinner, moro, mat, medisin og mosjon.

– Det finnes ikke noe mer kortreist enn mat fra kjøkkenhager. Det er i tillegg et eldorado for insekter. Vi dyrker ikke fordi vi er nødt, men fordi vi har lyst. I kjøkkenhagen kan vi dyrke mat som har positiv effekt på helsa vår. Blant annet har mange urter medisinsk virkning, lavendel virker lindrende, løvetann er urindrivende uten at man mister kalium og brennesle er noe av det mest næringsrike vi har, sa McKinnon.

Og synes du brennesle er ei plage, kan du trøste deg med at om det vokser brennesle i hagen antyder det at jorda er svært god.