I diskusjonene om kommunesammenslåing har vi hørt lokalpolitikere trekke opp kortet der det står «Frykt for

å bli en glemt utkant».

De som er opptatt av at utkantene skal bli hørt, eller bekymrer seg for at for eksempel Midsund kan få fire av 51 plasser i et nytt kommunestyre i Stor-Molde, fortjener å bli lyttet til. Det handler om at avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt, skal være kortest mulig.

Om en måned holdes det folkeavstemning: Tror du kommunen vil greie seg alene  i framtida, uansett vær og økonomisk føreforhold? Eller tror du en sammensmelting med én eller flere nabokommuner vil best for å sikre deg tjenester av høg kvalitet?

Nærdemokratiet

Under forhandlingene mellom utsendingene fra kommunene, har ett tema sklidd litt unna: Nærdemokratiet. Forhandlerne har tenkt

at nærdemokrati er noe man overlater til fellesnemnda å finne en glup løsning på. Først må man bestemme seg for kommunesammensmeltning eller ikke. Kanskje undervurderes det hvor mange lokalsamfunn som lever i villrede om hva en ny kommunetilhørighet vil bety for dem? Frykten for at en ny kommune vil ledes av en politisk elite som sitter på vippestoler med pc-ene øverst i kommunehuset.

I forhandlingene om Romsdalshalvøya-kommunen var forhandlerne opptatt av at i en større kommune må kommunestyret utvides, slik at man

er sikker på at alle deler av kommunen blir representert. Men blir det bra nok til at alle får følelsen av medbestemmelse?

Noen eksempler

Erfaringer fra andre steder viser at det finnes måter å lage bindeledd mellom lokalsamfunnene og kommunestyret. Avisa Kommunal Rapport har sett på ulike måter å organisere nærdemokrati på. Oslo har delt byen opp i bydeler som har eget budsjett, administrasjon og politikere valgt av folket. Fredrikstad har 21 lokalsamfunnsutvalg, uten budsjett, og der medlemmene er privatpersoner valgt på et årsmøte. I Bodø har Skjerstad, som er et lokalsamfunn i ytterkanten av stor-Bodø, sitt eget kommunedelsutvalg.

Hva skal et grendeutvalg/nærmiljøutvalg befatte seg med? Innbyggerne, uansett hvor de bor, er opptatt av at bygda eller grenda de bor i,

skal utvikles til det bedre. Noen må være grendas talerør. Et grendeutvalg skal målbære lokalsamfunnets meninger, være høringsinstans når kommunen lager planer eller før vedtak skal fattes. Vistdal kan ha ett nærmiljøutvalg, Skåla ett, Vågstranda ett, Tomrefjord ett.

Får reell innflytelse

Det er fullt mulig for et kommunestyre å gi nærmiljøutvalget reell innflytelse, for eksempel ved å la utvalget få myndighet til å innstille i saker som skal til politisk avgjørelse.

Det kommer an på hvor mye makt og myndighet et nytt kommunestyre vil gi nærmiljøutvalgene.

Da ordførerne luftet nærmiljøutvalg i forbindelse med forhandlingene om Romsdalshalvøya-kommunen, kom problemstillingen på banen: Hvem bør bestemme hvem som skal sitte i et nærmiljøutvalg? To muligheter er nærliggende; A. Medlemmene av nærmiljøutvalg velges av innbyggerne sjøl. B. Kommunestyrene peker ut de som skal sitte i utvalgene.

Tror du flertallet av lokale ordførere valgte A eller B?

Hva skjer nå?

Innvendingene mot å lage et system med nærmiljøutvalg kom kjapt: Blir nærmiljøutvalg et fjerde forvaltningsnivå?

Mye avhenger av hva slags oppgaver nærmiljøutvalgene får. Poenget vil uansett være: Hvordan skal kommunen fange opp meningsstrømningene ute i lokalsamfunnene og snakke utkantenes sak?

Lurer du fremdeles på svaret, om ordførerne foretrakk A eller B? De ville ha B, og la kommunestyrene plukke ut dem som skal representere lokalsamfunnene.

Demokrati kan jo være litt skummelt.