Har politikerne først bestemt seg, spiller ikke prisen noen rolle. Ingen vil pirke borti Nordøyvegen i fylkestinget, uavhengig av prisøkningen på 261 millioner kroner.

Nordøyvegen vil gi fastlandsforbindelse for 2.900 innbyggere på Nordøyene i Sandøy og Haram kommuner. Den 37 kilometer lange vegen fra Skjeltene i sør til Harøya i nord, kan bli påbegynt seint på året i 2016 eller i 2017. Det er anslått fem års byggetid.

Politikernes vilje

Viljen blant fylkespolitikerne til å bygge Nordøyvegen er sterk. Viljen i fylkestinget er så sterk at knapt noen tar belastningen med å sette spørsmålstegn rundt kostnaden ved å bygge vegen, og hvilke konsekvenser Nordøyvegen vil ha for fylkeskommunens økonomi i flere år.

Koster 3,6 milliarder kroner?

I 2013 var Nordøyvegen anslått å koste 3,185 milliarder kroner. I 2016 -verdi er prisen stipulert å bli 3,47 milliarder kroner. Og når fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik legger inn 10 prosent usikkerhet, tar han høyde for at Nordøyvegen kan koste 3,598 milliarder kroner.

Grunnen til at Nordøyvegen blir dyrere enn først antatt, forklarer fylkesrådmannen med dyrere anleggskostnader.

Overskudd fra 2037?

Nordøyvegen er ifølge fylkesrådmann Guttelvik ikke en ulønnsom veg, hvis man ser vegen i et 40-årsperspektiv. Problemet for fylkeskommunens økonomi er dette: Utgiftene kommer først, inntektene kommer seinere. Det innebærer at Møre og Romsdal fylkeskommune skal ta opp lån på 750 millioner kroner i 2017, 2018 og 2019. Gevinsten, altså der inntektene av vegen blir større enn utgiftene, er regnet inn å komme i åra etter 2037.

Utfordrer politikerne

Fylkesrådmann Guttelvik har utfordret politikerne ved å sette spørsmålstegn ved enkelte forhold rundt Nordøyvegen. Her er noen forhold han har pekt på:

* Tar et rentenivå på 3 prosent etter dagens rentenivå, tilstrekkelig høyde for hva rentene blir på lån i et perspektiv på 30 år?

* Er det riktig av Møre og Romsdal fylkeskommune å gi seg i kast med et nytt storprosjekt før man får avklart hvor mye penger fylket får til drift av vegene?

* Møre og Romsdal bruker i dag 147 millioner kroner mer på ferjedriften enn fylkeskommunen får refundert penger fra staten. Hva skjer dersom fylkeskommunen ikke får betalt fullt ut fra staten for å drifte ferjene?

* Møre og Romsdal har et etterslep på vedlikehold av ferjekaier, tunneler og bruer, regnet til 5,7 milliarder kroner.

* Den største risikoen: Fylkeskommunen bruker kort sagt mer penger enn den har i inntekter. For å få regnskapet til å gå i balanse, må fylkeskommunen bruke penger fra fond til drift.

Fortsetter fylkeskommunen å øke driftskostnadene, kan vegen være kort til Robeklista. Skjer det, kan ikke fylkeskommunen sjøl ha råderetten over låneopptak og investeringer.

Ingen fronter i budsjettdebatten

I fylkestinget tirsdag skal budsjettet for 2016 drøftes og vedtas. Vi tror ikke det kommer noe realitetsdebatt om Nordøyvegen i den forbindelsen. I alle parti oppleves forpliktelsen om å bygge Nordøyvegen som så sterk at det ikke er politisk vilje til å rokke ved prosjektet.

Nordøyvegen skal bygges, er omkvedet.

Oppfatter stemningen

Ordføreren i Sandøy, Oddvar Myklebust, fanger godt den politiske stemningen i fylkestinget når han i en kommentar til de siste kostnadsberegningene sier at dette finner man løsning på.

Fylkesrådmann Guttelvik har til oppgave å belyse økonomien i fylkeskommunen. Guttelviks tall og betenkninger om Nordøyvegen har ikke alltid blitt mottatt med like blide øyne av flertallet av fylkespolitikerne. Konkrete tall om hva Nordøyvegen vil koste, og hva fylkeskommunen forplikter seg til, kommer på fylkestingets bord i juni.

Det blir D-dagen for prosjektet. Inntil videre velger skeptikerne blant fylkespolitikerne å holde lav profil.