Klokken 11 presis kommer lederen for Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, ut av den velkjente døren på Nobelinstituttet. Foran et stort pressekorps vil hun kunngjøre hvem som skal komme til Oslo i desember for å motta årets fredspris.
I år preges utdelingen av krigen i Ukraina og den spente situasjonen i Europa. Ikke siden andre verdenskrig har en fredspris blitt utdelt mens det hersker en konflikt mellom to land som ligger så tett på Norden.
Derfor er mange eksperter spent på om Nobelkomiteen vil gi prisen til noen relatert til Ukraina-konflikten, eventuelt om komiteen velger å ikke gi ut prisen som en tydelig protest mot krig.
Tror på pris til regimekritikere
Direktør Henrik Urdal ved Institutt for fredsforskning (Prio) mener det er sannsynlig at Nobelkomiteen vil peke i retning Ukraina, men at det i så fall vil være et spørsmål om hvor konfronterende man ønsker å være.
– Man kan gi den til organisasjoner som driver med humanitær innsats, eller organisasjoner som jobber med å få fakta på bordet. Men jeg tror at dersom de virkelig ønsker å setter fingeren på konflikten, så ville det være bra å gi en delt pris til Svetlana Tikhanovskaja og Aleksej Navalnyj, sier han til NTB.
De to regimekritikerne fra henholdsvis Belarus og Russland står øverst på Institutt for fredsforsknings (Prio) liste over årets favoritter.
Internasjonale domstoler
Prio nevner også Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), som behandler konflikter mellom nasjonalstater og den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC), hvor spørsmålet om mulige russiske krigsforbrytelser for tiden er under lupen. De nevner også FNs menneskerettsdomstol i Strasbourg. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har også vært nevnt som kandidat til prisen.
Flere, deriblant medlemmer av EU-parlamentet, har pekt på Ukraina-president Volodymyr Zelenskyj. Dette regnes imidlertid som lite sannsynlig av en rekke årsaker, påpeker Urdal. Nominasjonsfristen var dessuten før Russlands invasjon av Ukraina.
Krigen i Ukraina har også ført til at atomtrusselen igjen er blitt høyaktuell.
Nedrustning, klimapris eller afghanske kvinner?
Nansens Fredssenter vil ikke peke på en spesifikk kandidat, men ser heller at Nobelkomiteen tar for seg temaet nedrustning.
– Situasjonen i Ukraina er en påminnelse om hvor viktig det er å bremse denne utviklingen, som er ganske skummel, sier kommunikasjonsrådgiver Henrik Jarholm ved Nansen fredssenter til NTB.
Det er også mange favoritter i år som ikke er relatert til Ukraina-konflikten.
Norges Fredsråd har en klimapris øverst på sin liste , nærmere bestemt en delt pris mellom FNs klimakonvensjon, Greta Thunbergs Fridays For Future og Sir David Attenborough.
På andreplass har de en delt pris til den afghanske kvinnerettighetsaktivisten Fawzia Koofi og den afghanske journalisten Mahbouba Seraji.
– Seraji er blitt værende i Afghanistan for å bevitne og dokumentere utviklingen. Dette er to veldig uredde kvinner. Koofi har blitt utsatt for flere attentatforsøk, men likevel fortsetter de med arbeidet sitt, sier leder av Norges Fredsråd, Oda Andersen Nyborg, til NTB.
– Fjorårets pris står seg godt
I fjor gikk prisen til sjefredaktør Dmitrij Muratov i den russiske avisen Novaja Gazeta og den filippinske journalisten Maria Ressa. De to delte prisen for sin innsats for å trygge ytringsfriheten, som er en forutsetning for demokrati og vedvarende fred, som komiteen formulerte det.
Både Muratov og Ressa har møtt stor motstand i sine hjemland i året som har gått. Prio-direktør Urdal mener fjorårets pris står seg meget godt.
– Det er en pris som er knyttet både til journalistikk, som er et helt bærende prinsipp for demokratisk fredelig utvikling, samt utfordringene knyttet til falske nyheter og systematisk desinformasjon. Jeg mener det er en av de viktigste prisene de senere årene, sier Urdal.