– Vel gjennomført, men med forbedringspunkter, sier koronakommisjonens leder Egil Matsen til NTB.

Han vil ikke trille terningkast. Kommisjonen konkluderer i sin rapport med at myndighetene samlet sett har håndtert koronapandemien godt, men det er også rom for forbedring.

Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet under pandemien.

– Det høye tillitsnivået har ført til at befolkningen har sluttet opp om smitteverntiltak og den høye vaksinedekningen, sa Matsen da rapporten ble lagt fram tirsdag.

Han trakk også fram enkeltpersoner og yrkesgruppers særlige innsats utover det som kan forventes.

Mange læringspunkter

I sin andre rapport rapporten har Koronakommisjonen kommet fram til 14 hovedfunn. Dette er de viktigste:

* Landets befolkning og norske myndigheter har samlet sett håndtert pandemien godt.

* Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt på å møte en pandemi av et slikt omfang.

* Pandemien førte til stor belastning på enkelte intensivavdelinger i perioder.

* Kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet.

* Vaksineringen trekkes fram som en vellykket innsats, men en tidligere geografisk skjevdeling kunne ha bidratt til å nå målene tidligere.

* Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting.

* Rapporten konkluderer også med at tiltak for å hindre importsmitte var preget av hastverk og stadige justeringer.

* Regjeringen har utøvd sterk sentral styring av håndteringen av pandemien.

– Unødvendig høyt tidspress

Når det gjelder det siste punktet, utdyper kommisjonen at for mange saker ble løftet til regjeringens bord. I tillegg mener den at for mange saker ble forberedt og behandlet under et unødvendig høyt tidspress.

– Det var en styrke at regjeringen involverte seg og viste handlekraft under pandemien. Samtidig førte det til at regjeringen drev detaljstyring og var involvert i løpende krisehåndtering, også i perioder vi mener de hadde bedre tid, skriver kommisjonen.

Den mener at dette utfordret evnen til å skille mellom beslutninger som regjeringen burde ta, og beslutninger som burde tas på et lavere nivå. Kommisjonen trekker også fram at Solberg-regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har skilt mellom ting som hastet og det som ikke hastet like mye.

Høyt tempo

Det høye tempoet har samlet sett har bidratt til å svekke regjeringens evne til å løfte blikket, mener kommisjonen.

– Vi mener dette medførte at regjeringen ikke hadde tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot hvordan pandemien kunne utvikle seg og hvordan den videre utviklingen skulle håndteres, heter det.

Kommisjonen peker særlig på arbeidet med å begrense innreisesmitte, men mener også at det førte til at den det etablerte systemet for krisehåndtering ikke ble brukt godt nok.

Regjeringens grunnlag for å innføre smitteverntiltak var dessuten i mange tilfeller mangelfullt, mener kommisjonen.

Den trekker også fram som en svakhet at de som skulle iverksette tiltakene, fikk upresis informasjon og dårlig tid til å forberede seg.

Solberg uenig

I et Facebook-innlegg er den tidligere statsministeren kritisk til kommisjonens synspunkt om at flere beslutninger burde vært tatt på et lavere nivå.

– Basert på erfaring fra mange års arbeid i regjering, er det ingen grunn til å tro at det ville vært mer effektivt å la departementene forsøke å bli enige på egen hånd fremfor å løfte sakene opp til regjeringsbehandling, skriver Erna Solberg (H).

Hun utdyper at det var den uforutsigbare utviklingen til pandemien, ikke tidsnød for langsiktig planlegging, som skapte utfordringer.

– Tvert imot tror jeg at noe av grunnen til de gode resultatene i Norge, som kommisjonen selv peker på, nettopp skyldes at folkevalgte politikere tidlig tok ansvaret for håndteringen, skriver Solberg og legger til at hun mener regjeringens rolle bør løftes tydeligere fram i krisehåndteringsplanene.

Solberg er også skeptisk til konklusjonen om at skjevfordelingen av vaksiner burde ha skjedd tidligere, men hun støtter også enkelte av kommisjonens konklusjoner – om norsk sårbarhet knyttet til utenlandsk arbeidskraft i helsetjenesten og avhengigheten av EUs helseberedskap. Hun er også enig i at intensivkapasiteten burde ha vært høyere.

Støre tar Solberg i forsvar

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at det er flere læringspunkter i rapporten. Han understreker at hovedbildet er at pandemien ble godt håndtert.

– Jeg vil komme min forgjenger litt til unnsetning. Det rapporten konkluderte med, var at de måtte ta tak, og at det da ble gjort litt for mye er bedre enn at det blir gjort for lite, sier Støre til NTB.

– Utfordringen i slike kriser er alltid å håndtere det her og nå samtidig som du løfter blikket og ser framover, understreker han og påpeker at også hans regjering tok grep og detaljstyrte da omikronvarianten kom.