– Jeg har fått tilbakemeldinger om at bøkene har hjulpet mange, det er viktigst for meg, sier Julianne Lyngstad (31), som nylig ga ut sin tredje bok om lav fodmap-kosthold.

Irritabel tarm

«Tarmstyrkende lavfodmap-mat» er en kostholds- og matvareguide og oppskriftsbok som presenterer mat med lav fodmap, altså mat med mindre tungt fordøyelige karbohydrater som kan irritere magen hos mennesker med sensitiv mage (se fakta). «Verstingene» i norsk kosthold er matvarer som løk, hvitløk, pære, eple, blomkål, søtpotet, hvete, rug og bygg, ifølge Lyngstad.

– 10-20 prosent av befolkningen sliter med irritabel tarm. Vanlige følger er oppblåst mage, luftsmerter, ubehag, forstyrrelser i avføringsmønsteret, som diare eller forstoppelse. Dette fører igjen til slapphet og lite energi, sier Lyngstad.

For å finne ut hva man reagerer på må enkelte varer elimineres fra kosten en periode.

– Reintrodusering er viktig! Alt for mange kutter ut mange matvarer, noe som kan ødelegge matglede og være negativt i sosiale settinger. Ikke minst vil et strengt lav fodmap-kosthold over tid kunne føre til at de gode bakteriene i tarmen svekkes, sier Lyngstad.

Må utelukke annen sjukdom

Lege er første instans man bør oppsøke dersom man sliter med magen.

– Legen kan utelukke andre typer sykdom. Det er ikke alltid like lett å finne ut hva mageproblem skyldes, og mange sliter med å bli tatt seriøst, sier Lyngstad, som begynte å snuse på lavfodmap-kosthold fordi hun selv sleit med magen.

– Ikke «still diagnose» på barn

– Forskning.no publiserte nylig en artikkel basert på en svensk undersøkelse som viste at bare ti prosent av barna som foreldrene mente hadde intoleranse faktisk hadde det. Hva tenker du om det?

– Når det gjelder barn bør man ikke «stille diagnose» på egen hånd. Det er ikke bra å ta vekk mat fra barn i vekst, og ekstra dumt hvis de ikke har behov for det. Mistenker man matintoleranser bør man gjennomføre diett eller kostholdsendringer i samråd med lege eller ernæringsfysiolog. Mange vokser også av seg intoleransen, eller den endrer seg med åra, sier Lyngstad.

– Stress forverrer ofte plager. Jeg blir også bedre i perioder hvor jeg har mindre stress. Dette henger klart sammen. Mange forteller at de tåler den utenlandske maten bedre, fordi de har mindre mageproblem i Syden, men så handler det kanskje om at stressnivået er lavere, sier Lyngstad.

Sterkere tarmflora

Lyngstad ga i 2015 ut «Lavfodmap – en komplett håndbok for deg med irritabel tarm», en bok som har solgt i 35.000 eksemplar. Året etter fulgte «Godt for magen» på Gyldendal, en utgivelse som har solgt i 8.000 eksemplar.

– Det skjedde utrolig mye på lavfodmap-fronten i 2015, og behovet for å oppdatere kunnskapen var stort. Med min nyeste bok, «Tarmstyrkende lavfodmap-mat», tar jeg steget videre og fokuserer på magevennlig mat som også bidrar til å styrke tarmfloraen. Sterke tarmbakterier er viktig for et sterkt immunforsvar, god fordøyelse og bedre helse, sier Lyngstad, som har mastergrad i samfunnsernæring.Den siste boka er trykket i 5.000 eksemplar.

Mindre stress i Molde

Det er et par måneder siden Julianne Lyngstad og samboeren Terje flyttet til hennes heimby, Molde.

– Det var veldig mye stress i Oslo. Jeg fant ikke roen. Savna å gå i fjellet, være på sjøen, bo i nærheten av familien. Jeg jobba fra morgen til kveld, sier Lyngstad.

Bokutgivelsene er biinntekt. Hovedgeskjeften til 31-åringen er foredrag, kostholdsveiledning og gruppebaserte lavfodmap-kurs på nett, i tillegg til at hun skriver bloggen godtformagen.com.

– Men blir det ikke det samme stresset hvis du skal gjøre det samme her...?

– Omgivelsene er annerledes her. Jeg kan koble av på en annen måte.

Grove surdeigsbrød av spelt  med gulrot

Oppskriften gir 2 brød

Oppskriften er lavFODMAP, laktosefri og melkefri. Inneholder gluten.

Dette trenger du:

• 700 g sammalt speltmel

• 300 g siktet speltmel

• 200 g revet gulrot

• 2 ts salt

• Ca. 8 dl vann

• 3 ss surdeigsstarter

Slik gjør du: Vask og riv gulrøttene med et rivjern. Mål opp ingrediensene og kna deigen sammen til en fin deig. Dekk bollen med plastfolie og la deigen heve på kjøkkenbenken i 8-12 timer, litt avhengig av hvor god tid du har.

Ta deretter fram to brødformer og kle dem med bakepapir. Fordel deigen i de to formene, dekk med plast og la heve videre i 1–2 timer før steking.

Sett stekeovnen på 250 grader. Når ovnen er oppvarmet setter du brødene inn på nederste rille i ovnen. La steke i ca. 10 minutter før du senker temperaturen til 175 grader og steker brødene videre i ca. 50 minutter til. Sjekk om brødene er ferdige ved å banke forsiktig på undersiden av brødet. Hører du en hul lyd er brødet ferdig. Avkjøl på rist og nyt med godt pålegg.

foto
Surdeigsbrød med raspa gulrot. Foto: Rigmor Hagen