Beholdt noe av det gamle

Vannbåren varme

Vi har tatt av skoene og hengt opp jakka for første gang på de fem-seks besøkene vi har gjort på Lerkesletten. Sko i størrelse fire år (Julian), ni år (Antonie) står også i gangen, sammen med Tony Lies (37) og Ann Helens (36).

– Mange kommenterer hvor behagelig den vannbårne gulvvarmen er, sier Ann Helen, barbeint.

I gangen ligger hunden Molly (snart 2) og hviler på en puff. På veggen bak er det mulig å tegne og skrive beskjeder med kritt. Kattungen Matheo (5 mnd), familiens innflyttingsgave til seg sjøl, mjauer og gjemmer seg blygt under en sofagruppe på stua.

Riv og røsk

Gjennom året har vi møtt Lerkesletten-gjengen «nedsnødd» i arbeid. De har røsket plater fra veggene, stått med spon til oppunder ørene, kostet kilovis med støv fra golvet. Det har frest i kappsager, dukket opp brev i veggen, dundret i hammere, dura i kompressorer, drysset isolasjon fra taket. Mye av arbeidet har snekkerne i Økonomibygg gjort, mye har de gjort sjøl, med hjelp fra venner og familie. Gradvis har huset tatt form.

Testa huset i jula

Den siste finpussen på huset har vært å få opp verandarekkverk, flislegge bad og gang, samt å rulle de siste malingstrøkene på veggene.

– Vi flyttet inn i slutten av november, og har bodd oss litt på plass nå. I jula hadde vi fullt opp med overnattingsgjester, og fikk «testa» huset, sier Ann Helen.

– Funka det?

– Ja! På tredje juledag hadde vi sikkert 35-40 gjester på familiebesøk. Det også gikk bra, sier Ann Helen.

Pause

– Lerkesletten består også av en låve, et stort uteområde. Dere blir ikke helt ferdig på en stund ennå...?

– Nei, men vi har tatt en liten pause nå. Det var godt å få senke skuldrene! Gjøre helt andre ting, som å ta med ungene på Tusten og tilbringe tid i fjæra, sier Ann Helen.

Majestetisk hagetrapp

Likevel: Hun kjenner at det kribler i fingrene etter at våren skal melde sin anmarsj. Da skal hun få det «på stell» ute. I mellomtiden tar naboene grep ned mot Frenfjorden, hvor det står stadig færre trær og stenger for utsikten mot fjorden. Naboene får ved, Lerkesletten-gjengen får utsikt.

– Hva er du mest fornøyd med?

– Det er arken. Og at vi gjorde siste-liten-endringer på trappa som går fra verandaen og ned i hagen. Den var planlagt i vanlig størrelse, men vi bestemte oss for at den skulle være langt breiere. Nå er den et møbel i hagen, sier Ann Helen.

Drømmen ble virkelig

Å være sosial har det ikke blitt mye tid til det siste året. Kveldene, ferier, helger har blitt tilbrakt i huset.

– Vi får tatt det igjen nå. Arbeidet har bydd på mange kreative tanker, planlegging, koordinering og oppfølging. Det har vært lærerikt og spennende. Jeg er utrolig glad for fagfolkene vi har hatt her, og som har gjort denne drømmen mulig sammen med oss, sier Ann Helen.

– Nå gjenstår resten, men det er ikke noe hastverk. Vi tar en ting om gangen i et tempo som passer med dagene, sier Ann Helen.