Mandag 10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema er ensomhet, og i ukens episode har Hanne Fleischer og Rune Hoel besøk av psykologspesialist Marie Midtsund for å snakke om dette temaet.

Hva er egentlig ensomhet?

Midtsund mener det er umulig å gå gjennom et helt liv uten å kjenne på ensomhet, og at ensomhet kommer i mange forskjellige former. Hun forteller om at hun møter mye ensomhet i terapirommet.

– Vi er så sosialt orienterte. Et av hovedspørsmålene vi stiller oss selv er: Er jeg med eller ikke? Hører jeg til her eller ikke? Da må jo den følelsen komme enten fra innsida eller så er faktum at vi ikke er med, sier Midtsund i podkasten.

Programleder Rune Hoel forteller om at utenforskap og mobbing fortsatt sitter i ham i dag. I podkasten kan du høre hvordan han reagerte da barna hans skulle begynne på skolen.

– Det gir så mening, sier Midtsund.

– Utenforskap som barn eller mobbing sitter igjen i kroppene til folk. På flere arbeidsplasser sitter det voksne mennesker å kjenne på noe i kroppen som er fra gammelt av, fortsetter Midtsund.

Flykt eller sloss

Du får også høre om hva som skjer i kroppen når man begynner å kjenne på ensomhetsfølelser.

– Ensomhet er truende og dødsfarlig for kroppen vår. Det vet vi fordi vi er flokkdyr, og overlevelsen finnes i fellesskapet.

Midtsund forteller om ulike strategier kroppen bruker når man opplever dette, for eksempel på en fest. Hun forteller også hvilken av strategiene som er mest ubehagelig for kroppen.

– Enten «sloss» man eller så flykter fra situasjonen. Man kan også bli hjelpesløs og kroppen stenger seg ned for eksempel, sier Midtsund.

Du får også høre om hvordan du kan kjempe mot disse reaksjonene i kroppen. Midtsund forteller at alle reaksjonene handler om biologi, og at kroppen kan lures. Hanne Fleischer forteller om sin taktikk når hun går inn i et rom.

– Jeg fungerer automatisk slik at jeg alltid ser etter et vennlig blikk når jeg går inn i et rom, sier Fleischer.

Midtsund er også urolig for mobilbruken i samfunnet, og at barn ikke har nok trygghet i skolen.

– Det uroer meg. Den vestlige kulturen har en kultur som gjør at vi får færre forbindelser med hverandre. Skolegang med 30 barn og én voksen er ikke akkurat noe steinalderen foreslo for hjernen vår. Barn må ha trygghetsfølelsen i kroppen og ikke bare i hodet. Jeg er også spent på i-pad-bruken i skolen, sier Midtsund.

Løft blikket

Fleischer lurer på om det finnes tegn hos andre man kan se etter uten at noe blir sagt.

– Kroppsspråket vårt handler mye om hvor vi er. Det kjenner kroppen vår, og jeg tror til og med vi kan lukte det. Dette kan alle mennesker, og vi ser fort hvem som trenger et varmt blikk. Noe slags kontakt er bedre enn ingenting. Man må tørre å gi mer kontakt, sier Midtsund i podkasten som du kan høre øverst i saken.