Det er i podkasten Hør på henne at Olga Karpinets Sylte, som mange kjenner som lærer ved Sellanrå skole, forteller om da hun mistet sin store kjærlighet, ektemannen Frode Sylte.

Hør episoden her:

– En gave fra Frode til meg

Det var en aprildag i 2013 at Frode døde brått, brutalt og meningsløst fra sin lille familie. Olga hadde mistanke om at hun var gravid, men de hadde to avtalt å vente med graviditetstesten til bursdagen hennes 10. april. Da kunne de feire dobbelt hvis den var positiv - og fortsatt ha noe å feire hvis den ikke var det.

Etter Frodes død, tok Olga testen slik de hadde avtalt. Det ble to blå streker.

– Det var jo glede, og samtidig gråt jeg som en unge. Tenk så glad han hadde vært for å vite at han skulle bli pappa igjen. Da jeg fikk vite at det var en gutt, var det ingen tvil om navnet, han skulle hete Frode, sier Olga, som har gitt sønnen et ukrainsk mellomnavn - som betyr gave.

– Han er en gave fra Frode til meg, forteller Olga, som har lært seg å leve med sorgen som et arr i hjertet.

Fra Ukraina til Norge

Hun forteller også om sin reise fra Lviv i Ukraina til Norge, om kulturkræsjen, språklige forviklinger og kjærligheten hun har fått til Molde, venner og svigerfamilien.

Olga er utdannet filolog og engelsklærer, snakker sju språk, og er levende opptatt av lærerjobben og språkopplæring i innføringsklasse - som hun selv har erfaring med, og som hun sier ga henne stor mestringsfølelse.

– Å legge ned innføringsklassene var det dummeste de kunne gjøre. Det var ikke eneste faglig grunn, kun økonomi. Konsekvensene er store. Det kommer barn fra hele verden til Norge og til Molde. Alle har ulike språk, lyder og alfabet, du kan ikke lære det inne i klasse på samme måte. Hvis du ikke investerer i skole, får du heller ikke resultat, du får utenforskap og skolevegrere, sier Olga.

Hun snakker også om hjemlandet sitt Ukraina, der hun har sin nærmeste familie, og hvordan det er å se folket lide og landet bli bombet sønder og sammen fra sitt trygge hjem i Molde.

– Det er veldig sårt, og vanskelig å snakke om. Av og til får jeg maten i halsen, mens mange i hjemlandet mitt er sultne og kalde. Jeg får umiddelbart lyst til å hjelpe, sier Olga. Og håpet om fred - det gir hun aldri opp.