– Dette er ganske elementær juss. Forvaltningen treffer en rekke politiske vedtak. Det er ikke domstolenes oppgave å vurdere og å oppheve dem. Da lager vi en sammenblanding. Tingretten var jo heller ikke i tvil, sier jussprofessor og ekspert på forvaltningsrett, Ørnulf Rasmussen ved Universitetet i Bergen.

Høie er sjefen

Jussprofessoren har fulgt sjukehussaka, og synes det er uforståelig at kommunen velger å anke vedtaket fra tingretten.

Årsaka er det politiske handlingsrommet som helseministeren har som øverste leder av helseforetakene.

– Høie er kritisert for å ha tatt standpunkt før han fikk innstillingen fra Eidsvik, men hvis det er slik at vi har lagt så viktige helsepolitiske og nasjonaløkonomiske beslutninger – det er snakk om milliarder framover – på hans skuldre, og så skal han ikke få mene noe før en underordnet har ment noe? sier Rasmussen til Romsdals Budstikke.

– Går videre

Leverer Kristiansund kommune inn ankeerklæring innen fristen 16. september, blir det trolig ny behandling i Frostating lagmannsrett, ifølge jussprofessoren.

– Dette er et tvistetema man ikke har satt et beløp på (tvistesaker har ellers en alminnelig nedre grense på 125.000 kroner for gjenstandens verdi, journ.anm.) så i utgangspunktet vil lagmannsretten ta saka. Fordi det er en overprøving av et forvaltningsvedtak vil lagmannsretten ikke finne noen grunn til å avvise den. Men den vil ganske klart frifinne staten, sier Rasmussen.

– Misforstår makta

Han viser til at Høie allerede i valgkampen kunne ha sagt at «sjukehuset skal til Molde».

– Problemstillingen er ikke om en sjukehusdirektør føler seg overkjørt, et styremedlem er byttet ut eller om statsråden har snakket med noen på Gardermoen. Dette er politikkens arena. Man kan ikke lage juss av det etterpå, påpeker professoren overfor Romsdals Budstikke.

– Helseministeren er generalforsamlingen i de regionale helseforetakene. Han alene har myndighet, men han er underlagt instruksjoner fra regjeringa, og Stortinget kan gi ham sparken hvis det er misfornøyd.

Professoren tror politikerne og mange med dem misforstår maktfordelingen mellom forvaltningsapparatet og domstolene i Norge.

– Det er en politisk styring av samfunnet. Så har vi en juridisk kontroll med forvaltningsavgjørelser, men det er ikke alle avgjørelser som kan prøves. De som kan prøves, er enkeltvedtak som etter forvaltningsloven er vedtak som er bestemmende for noens rettigheter eller plikter. Vi har juridisk krav på å sykehusbehandling i Norge, fra for eksempel Ålesund sjukehus eller St. Olavs, men vi har ikke juridisk krav på at sjukehuset skal ligge utenfor døra vår, sier Rasmussen

– Vil tape

Nå er han spent på hvilken ny juridiske ekspertise kommunen tropper opp med.

– De snakker om å skaffe «de skarpeste hjernene». Det lurer jeg på hvem er. Slik jeg ser det vil de tape denne saka igjen.

– Ordfører Kjell Nergaard snakker om behovet for eventuelt å «spisse» ankesaka inn mot plasseringen av fellessjukehuset. Kan det hjelpe?

– Jeg skjønner ikke hva han snakker om. Det tror jeg nesten ikke han skjønner sjøl heller. Hvis man skal vinne en fotballkamp, hjelper det ikke å stå foran målet om man er på feil bane. Man må være på riktig bane. Det er ikke Kristiansund kommune.

– Hva kan de da oppnå med en ny runde?

– Jeg ser at man skaper en samfunnsmessig arena. Prosessen har fått betydelig oppmerksomhet, som virvler opp en del ting. Å føre saka koster kanskje 1–2 millioner totalt, men fører oppmerksomheten til at staten legger nye organ til kommunen, med for eksempel 70 arbeidsplasser slik som politiets lønns- og regnskapsenhet, overstiger skatteinntektene fra de nye jobbene langt utgiftene til rettssaka. Men juridisk sett er det meningsløst, sier Rasmussen.