– Vår takknemlighet er ubeskrivelig

Fedosey Gomon ble henrettet ved Skarset i 1943. Familien i Ukraina har i alle år trodd at han lå i ei massegrav i Polen eller i Russland. En utrolig historie har nå ført etterkommerne hans til gravstedet i Bud.
Nyheter

Like ved inngangsporten til gravstedet i Bud står det reist en vakker gravstein på et velstelt og blomstrende gravsted, med gullskriften «Russisk soldat FREDOSE HOMAN Nr. 26462 død 26-2-1943».

Det viser seg i ettertid at det er ukrainske Fedosey Gomon som hviler der. Onsdag ettermiddag var Romsdals Budstikke på gravstedet sammen med Fedosey sine barnebarn, Viktoriya Komarova (49) og Olga Sokolanska (57), samt oldebarnet Irina (28), som er datter til Viktoriya. Brit Sundsbø er vert for besøket. De ukrainske etterkommerne til Fedosey er rørt, overveldet og særdeles takknemlige.

Ubeskrivelig

– Da vi fikk høre at vår bestefar og oldefar er begravet i Bud i Norge, og at lokale folk har stelt og passet på gravstedet i alle år, så kunne vi nesten ikke tro det. Å få slik informasjon etter så mange år ... det kan vanskelig beskrives. Vår familie har alltid trodd at Fedosey ble drept og lagt i massegrav enten i Polen eller Russland. Det var ingen grav å gå til. Så dette er veldig sterkt og rørende. For oss er det en utrolig historie, sier Irina Komarova.

Både hun og mor tar til tårene på gravstedet. De er så overveldet og så full av takknemlighet og følelser. De kan ikke tro at et ukjent folk i ei lita bygd i et land langt bort har brydd seg om graven til en totalt ukjent mann, som døde for over 70 år siden.

Historien fullført

– Det er mange brikker som faller på plass nå. Først og fremst er jeg glad på vegne av familien, som nå endelig får vite hva som skjedde med Fedosey. Han har to sønner i Ukraina som nå vet hva som skjedde med sin far, og hvor han ligger begravet, sier Brit Sundsbø.

– For meg som er så historieinteressert, og som jobber på Ergan, er det også godt at historien om smeden fra Ukraina blir fullført. Det er mange som har stått på for å komme dit vi er i dag. Det er en stor glede å ha de ukrainske etterkommerne på besøk i Fræna. De er bare så kjekke og hjertevarme.

Det var i februar 2011 at en gruppe turister fra Ukraina tilfeldigvis var på grava til Fedosey, eller Fredose som det står på gravstøtten. De bemerket at navnet virket mer ukrainsk enn russisk. Slik begynte snøballen å rulle.

De ville finne ut hvor den gravlagte, ukjente soldat kom fra, og de ville prøve å finne etterkommerne. I en politirapport fra 1945, som var gjengitt i en artikkel om Fedosey i Gammalt frå Fræna 1995, var det ei adresse som ukrainerne tok med seg heim. Etter litt om og men fant de ut at han har to sønner som lever, Ivan (f. 1929) og Anatoly (f. 1941). De trodde at han døde i Tyskland rett etter at han ble tatt til fange.

Tvangsarbeid

Men Fedosey, smed av yrke, ble i stedet sendt til Norge på tvangsarbeid. Dette går fram av fangekortet hans, som utrolig nok fortsatt er bevart og befinner seg på Ergan. Han ble sendt fra Tyskland til Lillehammer, så til Sunndalsøra og til slutt Bud. Dit kom han med cirka 30 andre sovjetsoldater den 28. august 1942.

På Ergan kystfort var det hardt og brutalt tvangsarbeid. De fikk lite mat og hard medfart. Medfangene sa etter krigen at Fedosey ikke orket denne behandlingen lenger. Han rømte 27. februar og gjemte seg under et naust i Bud. Det ble lett overalt. Tyskerne slo full alarm. Feodosey rømte fra sted til sted, og fikk godt med mat og hjelp fra lokale – både på Bergset, Hustad og andre steder, hele tida med stor risiko for de involverte. Til slutt fikk tyskerne nyss i hvor Fedosey befant seg hen. Han ble arrestert om kvelden 2. mars – og henrettet. Det forferdelige skjedde vest for Horberget, på vegen til Skarset.

Liket ble fraktet til Bud, og Fedosey Gomon ble rett etterpå gravlagt i Bud.

Pusset opp

Mange i Bud har stelt graven og plantet der. Spesielt nevnes avdøde Aud Petrine Drågen. Da eierne av Møre Monumentservice fikk høre historien om Fedosey, pusset de opp gravsteinen for egen regning.

Dødsdatoen og navnet på gravsteinen stemmer ikke helt overens med opplysningene i Personalkarte 1 og politirapporten, men nå vet man alt med sikkerhet. Trolig ble gravsteinen satt opp noen få år etter krigen. De som laget innskriften hadde ikke den informasjonen som i dag er kjent.

For familien i Ukraina er det nå uvurderlig kunnskap som er kommet på plass. Historien er omskrevet, og endelig korrekt. Den tragiske skjebnen til bestefar og oldefar, som bare ble 34 år gammel, gjør sterkt inntrykk. Men samtidig er de besøkende så glade og takknemlige overfor folket i Ytre Fræna, både i fortid og i nåtid.

Ble satt ut

– Da min far Ivan fikk høre historien, ble han sjokkert og satt ut. Men på en positiv måte. Vi var varsomme da vi fortalte historien, fordi vi ikke ville stresse far for mye. Han er svært takknemlig, rørt og overveldet. Vi er alle veldig imponert over måten de har behandlet graven, historien og oss etterkommere. Det er utenfor vår fatteevne, sier Viktoriya Komarova.

Det er mange som har vært involvert for å få etterkommerne til Bud denne uka. Brit Sundsbø har gjort en makeløs innsats. Hun har også besøkt familien i Ukraina, og hatt med jord fra gravstedet samt vist bilder. Jan Tore Tornes har sørget for organisering av transport fra Ukraina til Norge – en reise på over 200 mil.

Det er snekret sammen et imponerende program under besøket i Fræna. Onsdag var det omvisning på Ergan og fisketur med Roger Tornes. I går var det «busstur i Fedosey Gomans fotspor», der historien ble fortalt underveis, blant annet av flere tidsvitner som er hentet inn fra nær og fjern. Det var også tilstelning på bedehuset i Bud, der det ukrainske besøket fortalte om sin bestefar og oldefar, og ikke minst om den spente situasjonen i Ukraina i dag.

Ny togrute

Brit Sundsbø gleder seg til å vise besøket hvordan vi i Norge feirer nasjonaldagen. For anledningen har 17. mai-toget i Bud endret rute, slik at det går innom gravstedet til Fedosey Gomon, der det blir hornmusikk og kransenedleggelse.

– Det er en stor kontrast mellom fredelige og rike Norge, og fattige og urolige Ukraina. Ennå så kort avstand det er mellom de to landene, fastslår Brit Sundsbø.

– Norge er nesten for godt og for fint til å være sant. Vi har aldri sett noe vakrere. Ned Romsdalen var det fosser og fjell, og her ute er det kystnatur som bergtar oss fullstendig. Vi er på en reise som vi vil bevare i våre hjerter resten av livet, sier etterkommerne til den gravlagte soldaten.