Administrasjonen og styret i Helse Møre og Romsdal er satt i en umulig situasjon i forhold til å utvikle sykehustilbudet ved de fire sykehusene våre. Det triste er at dette er en villet og kalkulert situasjon.
Dette går tilbake i tid til 2010 og 2011 gjennom en tretrinnsrakett planlagt og tilrettelagt at daværende administrasjon i Helse Midt og vedtatt av flertallet i Helse-Midt-styret.
For det første: Den såkalte «Strategi2020» la grunnlaget for ei kraftig sentralisering av vitale funksjoner som f.eks akuttkirurgi, akuttberedskap pluss nedlegging av barneavdelinga i Kristiansund. Det var også underveis anslag mot fortidligfødt-avdelinga i Ålesund. Dette gikk direkte på Møre og Romsdal.
Denne strategien ble vedtatt i 2010 bl.a mot min stemme på viktige punkt, men viktig: Anslaget direkte mot Kristiansund sykehus og delvis Volda sykehus ble heldigvis nedstemt av flertallet.
For det andre: Den såkalte finansieringsmodellen (Magnussen-modellen), dvs fordeling av pengene for helseforetakene i Helse-Midt ble vedtatt i 2011. Denne modellen var opprinnelig laget for å rette opp historiske skjevheter mellom de daværende 5 helseregionene i Norge. Midt-Norge kom godt ut av denne omfordelinga, og det skulle forresten bare mangle. Denne modellen var ikke egnet for å fordele pengene mellom sykehusene innenfor regionen da det var og er store problemer med å finne objektive kriterier for hva som riktig kostnad ved å drive et enkelt sykehus. Men styret i Helse –Midt ble servert en innstilling fra administrasjoenen med enorme omfordelingseffelter, og sikkert i tråd med deres hensikter med 2020-strategien.
Flertallet vedtok denne, men- og det er viktig i dag: Flere av oss viste til modellen Helse –Vest hadde vedtatt og som ville gitt Møre og Romsdal- sykehusene en rettferdigere og bedre økonomi. Jeg foreslo derfor 3 punkt, 2 av disse ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer, som betydde vurdering av effekten av denne nye modellen. Siterer bare her det ene som ble vedtatt og lød:
«Styret ber om at kostnadsindeksene er til kontinuerlig vurdering siden noen av kostnadsdriverne, eksempelvis reisetid, andel av langtidsliggedager og forskning, har store fordelingsmessige effekter mellom helseforetakene i regionen».
Det tredje trinnet i gjennomføring av en uferdig modell var budsjettet for 2012, en konsekvens av de to første, selvsagt og tilsiktet!
Det var altså flertall og vedtatt i styret i Helse-Midt at den gjennomførte modellen, som i mange henseender var basert på skjønn og et villet utfall, skulle vurderes kontinuerlig.
Det meget alvorlige er at dette ikke har skjedd! En åpenbar urettferdighet mot pasientene i Møre og Romsdal skal tvinges gjennom. Rasering av sykehus og fagmiljø og fordeling av funksjoner skal skje uten at måten pengene fordeles på i Midt-Norge blir etterprøvd i strid med vedtak i Helse-Midt –styret.
Dette er bare trist!