Verden lytter ikke til FNs klimapanel

Isen smelter, havet stiger, klimaforskerne blir stadig sikrere. Likevel øker utslippene hvert år.
Fakta om IPCCs nye hovedrapport
  • Første del av den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) legges fram i Stockholm fredag.
  • IPCC produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter den nyeste klimaforskningen. Første delrapport tar for seg det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaproblemet.
  • Et eget sammendrag for beslutningstakere godkjennes linje for linje i et plenumsmøte hvor både forskere og myndighetsrepresentanter deltar. I forkant av dette er det blitt arrangert to store høringsrunder hvor det er kommet inn over 54.000 kommentarer fra eksperter og myndigheter.
  • To egne delrapporter om virkninger av og tiltak mot klimaendringer legges fram av IPCC neste år. Hele materialet sammenfattes i en synteserapport som utgis i løpet av 2014. NTB
Havet vil stige i århundrer
  • Generelt anslår Bjerknessenteret for klimaforskning at havnivået langs Norskekysten vil stige med ca. en meter innen 2100 som følge av klimaendringene.
  • Det siste århundret har verdens hav steget 17 cm.
  • Stigningen har skutt fart fra tidlig på 1990-tallet, og er nå 3 mm i året - dobbelt så mye som snittet på 1900-tallet.
  • Havet vil fortsette å stige i flere århundrer, selv om vi lykkes med å kutte alle klimautslipp.
  • Dermed er det viktig at alle samfunn planlegger for å tilpasse seg endringene.
  • Kilde: Bjerknessenteret for klimaforskning
Nyheter

Fredag legger FNs klimapanel (IPCC) fram første del av sin nye hovedrapport i Stockholm. Der vil forskerne etter alt å dømme konkludere med at det er minst 95 prosents sannsynlighet for at mesteparten av den globale oppvarmingen de siste seksti årene er menneskeskapt.

I vitenskapelig sammenheng er dette omtrent så sikkert som det blir. Derfor er det et paradoks at klimaforhandlingene fortsatt står i stampe, mener Tora Skodvin, professor i statsvitenskap ved UiO.

– Jeg tror vi er kommet til et punkt hvor det ikke lenger spiller så stor rolle hva forskerne sier, advarer hun.

60 cm høyere i Molde

For noen år siden anslo forsker Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning til Romsdals Budstikke hvor mye vannivået i Molde vil stige innen år 2100:

– Det beste vi kan si i dag, er at havstigningen i Molde vil være på om lag 60 cm i løpet av dette århundret. Du kan altså legge til ca. 60 cm på toppen av dagens flo, fjære og stormflo.

Det betyr at havnivået ved springflo i år 2100 vil ligge omtrent på den røde linja på bildet fra Brunvoll-brygga.

Økt sikkerhet

IPCC la fram sin første rapport allerede i 1990. Siden den gang har forskerne gjort store framskritt. Bare siden forrige rapport ble lagt fram i 2007, er usikkerheten betydelig redusert.

– Forskningen styrker bildet av en jord i oppvarming. Det menneskelige fotavtrykket på klimaet er blitt tydeligere, sier Eystein Jansen, forskningsdirektør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Dette gjelder ikke bare temperaturen, understreker Jansen, som selv har deltatt i skrivingen av IPCCs nye rapport.

– Det er mange elementer i klimasystemet hvor vi nå kan konkludere med at endringer vi ser, har sitt opphav i menneskeskapte utslipp av klimagasser, sier Jansen.

Utslippene øker

Men verden har ennå ikke tatt konsekvensen. I fjor steg klimautslippene til det høyeste nivået som noensinne er målt, ifølge beregninger fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

Utslippsveksten i Kina alene er stor nok til å nulle ut alle kutt i Europa og USA. Bare i fjor gikk de kinesiske utslippene ifølge IEA opp med 300 millioner tonn. Det er nesten seks ganger så mye som de samlede årlige utslippene i Norge.

– Vi vet at kloden får mer energi inn enn den slipper ut, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt, også han en av de norske bidragsyterne til IPCCs nye rapport.

Ifølge Winther forsterker rapporten budskapet om alvorlige klimaendringer.

– Det utslippsnivået vi har i dag, kan vi ikke fortsette med hvis vi skal ha noe håp om å nå togradersmålet, sier han.

Ondartet problem

Togradersmålet går ut på at oppvarmingen skal begrenses til to grader over førindustrielt nivå. Men verdenssamfunnet har ikke fulgt opp med de nødvendige tiltakene for å nå målet.

– Verden har vært eksepsjonelt dårlig til å respondere på kunnskapen som er lagt fram, sier Skodvin.

Ifølge henne er grunnen at problemet rett og slett er veldig vanskelig å løse. Global oppvarming er det Skodvin kaller et «ondartet» politisk problem, preget av høye kostnader, sterke insentiver til å være gratispassasjer og interessekonflikter både mellom land og innad i landene.

– Selv med perfekt informasjon om klimaendringene ville det vært vanskelig å gjøre noe med det.

Etterlyser realisme

Tida er nå inne for at politikerne tar problemets kompleksitet inn over seg, mener Skodvin. Hun etterlyser realistiske løsninger.

– Det siste vi trenger nå, er flere symbolerklæringer om store kutt langt inn i framtida som alle vet ikke lar seg gjennomføre.

Jansen sier han er personlig skuffet over at ikke mer er skjedd.

– Vi har kastet bort mye tid, fastslår han.