Må spare 300 stillinger

Klarer ikke sjukehusa i Møre og Romsdal å behandle flere pasienter og på den måten øke inntektene, må det spares 171 millioner kroner neste år. Det tilsvarer 300 stillinger.

Må finne sparetiltak som monner: Adm. direktør Astrid Eidsvik må finne måter å øke inntektene på og redusere kostnadene ved sjukehusa. 

Nyheter

Helseforetaket sitter i ei økonomisk kattepine.  I år er helseforetaket 75 millioner kroner ute av kurs. Neste år øker kravene, og spriket som må tettes på en eller annen måte, er på 171 millioner kroner. Ifølge økonomidirektør Heidi A. Nilsen utgjør spriket 300 stillinger ved sjukehusa.

Administrerende direktør Astrid Eidsvik fortalte i dag styret hvordan hun vil gripe an den økonomiske oppgaven:

Vi må skifte fokus fra bare å kutte kostnader til å tenke mer på hvordan vi kan øke inntektene. Vi må snu strømmen av pasienter som reiser ut av vårt helseforetak, for eksempel til St. Olavs Hospital. Vi må også klare å gi pasientene time umiddelbart, både til poliklinikkene og til operasjoner. Det må bli mer dagbehandling, og vi må samarbeide bedre på tvers av avdelingene og på tvers av sjukehusa, sa direktør Eidsvik.

Hun la til at slik utsiktene er for 2014, blir det ikke penger verken til å skifte ut mye medisinsk-teknisk utstyr eller til mange gode tiltak den enkelte klinikk har et ønske om.

I år har Helse Møre og Romsdal krav på seg til å drive med 83 millioner kroner i overskudd.  Overskuddet skulle brukes til investeringer i bygg og utstyr. Men de siste tallene viser at helseforetaket trolig får bare åtte millioner kroner i overskudd.

Styreleder John Harry Kvalshaug sier til Romsdals Budstikke at han håper overskuddet blir på minst 20 millioner kroner.

- Vi driver sjukehusa effektivt og godt, men vi mangler penger til investeringer, sier Kvalshaug.

Styret i helseforetaket fikk høre hvordan direktøren håper å finne tiltak for å bedre økonomien. Klinikksjefene ved sjukehusa har lagt fram sparetiltak som skal gi gevinst på 50 millioner kroner på årsbasis. Sammenslåing av funksjoner mellom sjukehusa skal også til økonomisk effekt.  Direktør Astrid Eidsvik vil også se om det er nødvendig å ha fire kjøkken som produserer varm mat til sjukehusa, og om det går an å ha ett felles sentralbord for hele Helse Møre og Romsdal.  Det må også bli mindre reisevirksomhet i tida som kommer. Direktøren åpner også for å tenke nytt rundt feriestengingen.

- Vi hadde god beredskap i sommer, men alt for mange av våre ansatte som var i beredskap, satt og ventet på pasientene, sa direktør Eidsvik.

Hun tegner også det store bildet mellom Helse Møre og Romsdal og de andre helseforetakene:

- Vi ser at vi har en helt annen, og lavere, bemanning enn Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs Hospital, understreker direktøren.