Bomfri veg i 2014

Tussentunnelen gjeldfri for tredje gang

Garanti: – Her blir det ikke krevd bompenger etter september 2014, sier daglig leder Ove Hauge. Foto: Kjell Langmyren 

Nyheter

Mannen bak garantien er ingen ringere enn daglig leder i Tusten Tunnelselskap AS, selskapet som eier Tussentunnelen.

– Beregningene våre viser at bilistene kan kjøre bomfritt i september neste år. Kan hende blir det før også. En gang på ettersommeren blir det i hvert fall. For jeg kan garantere at bomtida ikke skal overstige september. Da er Frænas bomfritt, sier Ove Hauge. Han overtok som daglig leder etter Dagfinn Kleppe, for snart to år siden.

Spesialtunnel

Tussentunnelen ble først tenkt bygd på vanlig vis etter Stortingets regler og godkjennelse. Fræna kommune reiste bust da Vegvesenet samtidig ville omgjøre den daværende riksvegen over Skaret til kommuneveg. Den årlige ekstraregningen betakket de seg fra å få.

Fræna-toppene oppdaget i stridens hete en paragraf i veglova om lokal rett til å kreve inn bompenger på private seterveger. Da var saka avgjort og Vegvesenet satt på sidelinja. I samarbeid med lokale banker ble tunnelen bygd og finansiert. Dermed tilhørte ikke siste ordet Stortinget, men kommunestyret. Derfor kunne selskapet i prinsippet ha fortsatt med bompengeinnkreving til evig tid, om eierne sjøl ville det.

Solskinnsåpning

Åpningen solskinnsdagen 13. oktober 1990, ble symbolsk for trafikken. Fra første dag pekte trafikktallene nese til de mange som påsto at folk heller tok den 6,4 km lange omvegen over Skaret framfor å betale bompenger.

Alt i 1992 var det over en million bilpasseringer i bommen. I 2001 overtok man Ålesundstunnelenes plass som fylkets største trafikkmaskin. I 2004 var den gjennomsnittlige døgntrafikken for første gang over 4.000 biler.

– Nå ligger vi i snitt på 4.600 biler i døgnet, med perioder på over 5.000, sier Hauge.

Pengebråk

Økonomisk har det både vært storm og maksvær. De 1–2 første åra etter åpningen fløy renta opp i nesten tjue prosent og økte gjelda med ca. ti millioner kroner.

Da renta normaliserte seg i 1994–95 ble Tussentunnelen svært lønnsom. Tross betydelige opprustninger undervegs var den nedbetalt for første gang i 2007.

I 2010 var tunnelselskapet gjeldfritt for andre gang. Ekstrapengene gikk til delfinansiering av det nye gangvegprosjektet i Malmekleiva. Dette klarte man tross bare en takstøkning siden starten. Enkeltbillettene økte fra tolv til femten kroner i 1993. I 1996 gikk rabattprisen opp fra ti kroner til 11,11 kroner.

Garantien

Siden 2010 har selskapet betalt for opprustningen av tunnelen. Da hoppet prisen opp til 15 kr for rabattbillett og 20 kroner for enkeltbillett.

– Vi rustet opp tunnelen til den standarden som Statens vegvesen krever for å overta den når gjelda er nedbetalt, sier Hauge.

– Hvordan kan du være så sikker på at selskapet ikke finner et nytt godt tiltak som de fristes til å sette i gang?

– Så lenge jeg sitter som daglig leder blir det ikke foreslått finansiering av noen nye prosjekter. Verken store eller små. Dette er styret helt enig i. Derfor har vi innledet avviklingsfasen, sier Hauge.

Restgjelda

Han opplyser at selskapet nå har rundt 30 millioner kroner i gjeld og inntekt på ca. 2,5 millioner kroner i måneden. Noe av inntektene går til driften og avviklingskostnader.

– Vi har så vidt begynt på avviklingsprosessen. I første omgang må vi lage anbud på riving av selve bomstasjonen. Hvor mye vi må stille i garantier til avviklingen av selskapet, får vi komme tilbake til seinere, sier Hauge.

– Noe ugjort?

– Tunnelen er i fin stand etter oppgraderingen i 2010. Vi skal måle trafikken gjennom tunnelen og over Skaret. Dette skjer tre måneder før vi gir oss.

– Lover du bomfrifest?

– Det b lir i hvert fall en markering. Så mye kan jeg si. På hvilken måten er ikke diskutert ennå. At mange er opptatt og har meninger om Tussentunnelen. er helt sikkert. Jeg tror har registrert 52 innlegg på sistesida til Romsdals Budstikke om den bare siden jeg overtok i mars 2011, smiler Hauge.