Lager 9/11-museum

Terroraksjonene som rammet USA 11. september i 2001 er noe Alice Greenwald lever og jobber med hver dag. Men da Norge ble rammet av terroren i sommer, tenkte hun først og fremst på venner i Norge og Molde.
Nyheter

Washington, DC/New York: - Jeg forsøkte å komme i kontakt med venner i Molde for å være sikker på at alt sto bra til med dem, forteller Alice Greenwald til Romsdals Budstikke.

Alice Greenwald er en av nøkkelpersonene for 10 års markeringen av 11. september i New York. Hun er direktør for det nye 11. september museet som bygges i New York. Søndag var hun til stede da familiene til 11. september ofrene fikk se minneparken på Ground Zero for første gang.

- Det er veldig emosjonelt når du ser at folk opplever dette minnesmerket. Det er så sterkt. På søndag kom familiene hit for første gang og de fikk se navnene til sine kjære, gravert i bronse rundt disse store og fantastiske vannfallene midt i New York. Det er nesten som det tar pusten fra en. Det er mange følelser, sier Alice Geenwald.

Museum som øyevitne

Om nøyaktig ett år åpner museet på Ground Zero hvor de ødelagte tvillingtårnene i World Trade Center engang sto. I løpet av de siste åra har Alice Greenwald sett at et krater i bakken har forvandlet seg til en storslagen minnepark.

- Det gir en viss grad av tilfredsstillelse å se det arbeidet som er lagt ned her. Jeg husker at jeg kom til New York for fem og et halvt år siden, og Ground Zero var et gapende, åpent sår. To 20 meter djupe hull ned i bakken. Det var ingenting der. Det å se forvandlingen i løpet av de siste fem og et halvt åra har vært utrolig. Det er et nå et sted med energi, det er vakkert. Alt er i ferd med å bli gjenoppbygd. Området har fått en ny tilstedeværelse i byen. Det kommuniserer fornyelse og motstandskraft. Det er rett og slett fantastisk, forteller Greenwald.

Verden var vitner

- Når det gjelder 11. september så var det en hendelse man har anslått at en tredjedel av verdens befolkning var vitner til det, den dagen det skjedde. Det blir vel omrent 2 milliarder mennesker. Så dette er ikke et museum hvor publikum kommer inn og forventer at vi skal fortelle dem hva som skjedde, de kommer inn med en følelse av at de vet hva som skjedde, og vi er der på en måte for å bekrefte deres egen opplevelse, sier Alice Greenwald som forteller at prosjektet med å bygge minneparken og museet ikke har vært uten utfordringer.

- Det har vært så mange forskjellige utfordringer. Det er vanskelig å peke på den største utfordring. Men en av hovedutfordringene er at vi forsøker å dokumentere en hendelse som skjedde så nært i tid. Vi kommer til å åpne museet kun 11 år etter hendelsene den 11. september. Men i denne korte tidsperioden kan vi ikke nyte godt av det historiske perspektivet som vi ville ha hatt har om man laget en utstilling om renessansen, eller den amerikanske borgerkrigen. Vi har ikke hyllemeter med bøker hvor historikere analyserer det som skjedde. Vi må sjøl kodifisere og samle og ordne historien før historikerne har samlet og ordnet historien.

- Det er en spesiell utfordring. Det betyr at vi må lytte til en lang rekke mennesker som føler at de har et eierskap til denne historien, forteller Alice Greenwald.

Utveksling i Molde

Da Norge ble rammet av terrorhandlinger i juli i år, var tankene straks hos venner i Norge for direktøren som til daglig jobber med terrorangrepene som rammet USA i 2001.

- Jeg tok kontakt med min familie og venner i Norge da jeg hørte nyheten. Alle sa at «alle-kjenner-noen», eller i det minste «alle-kjenner-noen- som-kjenner-noen». Det hele var så personlig, forteller Greenwald.

Selv om det er noen år siden Alice Greenwald var på sommerutveksling i Molde, så har hun fortsatt kontakt med venner fra Molde og sin norske vertsfamilie.

- Jeg deltok på en amerikansk utveksling som het «experiment in international living» i Molde i 1968 (eksperiment med å bo internasjonalt red anm.). Det var et sommerprogram, så det var ikke noen undervisning, men vi bodde heime hos en familie. Jeg bodde heime hos familien Møller på Moldegård. Norge har en helt spesiell plass i mitt hjerte. Jeg fikk venner for livet i Norge, og flere har jeg fortsatt kontakt med den dag i dag, sier Alice Greenwald.

En ny generasjon

Og utvekslingen har satt spor. Familier har holdt kontakten. Og nå har en ny generasjon av familiene opplevd vennskap på tvers av Atlanteren.

- Da dattera til min norske vertsbror Hans Petters (Møller) kom hit til New York for et par år siden for å jobbe på det norske generalkonsulatet, tok han kontakt for å se om jeg kunne foreslå et sted hvor dattera hans kunne bo mens hun var i New York. Jeg svarte at jeg ikke viste helt, at hun var ung, og at jeg ville sjekke med sønnen min om han viste om et godt sted å bo. For å gjøre en lang historie kort, hun endte opp med å dele leilighet med sønnen min og noen av hans venner i Brooklyn. Så det ble den andre generasjonens kontakt, etter at det hele startet i 1968, forteller Alice Greenwald.

Innspurt

Med ti års markeringen av 11. september denne helga, starter innspurten for museet som skal stå ferdig om et år.

- Vi har nå 365 dager til museet åpner og det er ikke så mye tid til alt det vi skal gjøre før det åpner til 11 års markeringen av 11. september. Vi har litt panikk, sier Alice Greenwald og ler.

- Rekker dere det i tide?

- Ja det gjør vi, men det er så mye som skal gjøres. Det er et stort museum som dekker et stort område. Mye er allerede på plass slik som de største objektene, men vi har fortsatt mye arbeid som gjenstår med å lage ferdig utstillinga, skrive utstillingstekster og alt det andre som må gjøres, forteller Greenwald til Romsdals Budstikke.