– I opposisjon uten innflytelse

Kåre Ellingsgård (88) om: flertallet som bestemmer alt, frykten for fåmannsvelde, skepsisen til storkommunen og avslutningen på et politisk liv.

Utsikten: Kåre Ellingsgård (88) er glad i sin egen utsikt over Molde by. Derimot er han skeptisk til en storkommune som er langt større enn det øyet rekker. Foto: Per Kåre Tveeikrem 

Nyheter

Over 63 år etter debuten er Kåre Ellingsgård klar for sitt siste kommunestyremøte. Det er helsa, ikke interessen som svikter.

– Jeg er i aller høgeste grad fortsatt interessert i politikk, men man må slutte en gang. Nå har jeg innsett at dette er rette tida, sier Kåre Ellingsgård til Romsdals Budstikke. 3. september vil en av Moldes betydeligste politikere og samfunnsutviklere møte i kommunestyret for alle siste gang. Han har aktive planer for valgkampen, men uten at han sjøl stiller på liste.

– Alderen avgjorde det valget?

– Ja, alder og alderdomssvekkelse. For fire år siden var jeg gammel da også, men fortsatt svært oppegående, syntes jeg sjøl, smiler Ellingsgård lunt.

– Nå har jeg oppdaget at jeg ikke er like sprek som bare for kort tid siden. Det krever mye mer arbeid å følge med, det må jeg bare innrømme. Derfor innser jeg at det er en fordel for alle at jeg slutter nå, sier Ellingsgård, uten vemodsfylt stemme.

På sidelinja

I Romsdals Budstikkes spørreundersøkelse om lokaldemokrati oppgir han å bruke 10–20 timer i uka på politikk. Årsaka er generell samfunnsinteresse. Førti prosent sier at de bruker under fem timer,  ytterligere 39 pst at de bruker under ti timer.  Bare ni prosent overgår Ellingsgård med over tjue timer i uka.

– Da har jeg nok regnet med rikspolitikken i min timeliste.  Jeg prøver å følge med også i den.

– Samtidig oppgir du å ha liten eller ingen innflytelse på vedtakene i kommunestyret?

– Ordføreren styrer med det flertallet han har bak seg. Det begynte alt i forrige periode at vi i opposisjonen fikk liten innflytelse. Torgeir Dahls (H) ordførertid er preget av at han har flertallet på sin side og at han bruker dette flertallet, sier Ellingsgård. 8,5 pst av lokalpolitikerne i regionen mener de har liten innflytelse, 31,2 pst at de har stor.

Fåmannsvelde

– Samtidig har Molde valgt en styringsmodell hvor politikerne er lite aktivt med i styringa av byen. Vi har ingen politikere som er spesielt utpekt til å ta seg av skole og barnehage, ei heller pleie og omsorg. Kommunestyrets politikere kan derfor ikke nok om de viktigste driftsområdene i kommunen.

– Du beskriver et fåmannsvelde?

– Ja, det er det jo. Av de 47 i kommunestyret er det få som har politisk innflytelse. Det er også få som har spesialkunnskap om de viktigste driftsområdene i kommunen.

– Du synes at den politiske godtgjørelsen er for høg?

– Ja, og delvis litt urettferdig fordelt. Det er de få som sitter med mange verv, som får en betydelig godtgjørelse.

– Det verste som har skjedd i Molde i dine politiske år?

– At den fortvilte styringsordningen vi har, opprettholdes. Ellers kan jeg ikke komme på noe. Det skyldes kanskje at Molde ikke har gjort så store tabber. Utviklinga har vært sterk helt siden 1930-tallet.

– Det beste som har skjedd?

– Det viktigste for byens utvikling var at vi slo oss sammen med Bolsøy i 1964. Molde var altfor liten og Bolsøy hadde sin administrasjon i byen. Kommunene var totalt sammenvevd, der Molde var det naturlige sentrum for begge. Samtidig fikk vi unaturlige løsninger, som for vann- og elektrisitetsforsyningen, når begge skulle drive sine egne tilbud. Dette hemmet utviklinga.

– Du var pådriver?

– Det var ganske enkelt bare å bruke det vettet man hadde, så skjønte man at Molde, Bolsøy og deler av Veøy var en naturlig enhet. Det hadde ikke vært mulig med den eksplosive utviklinga etterpå, verken i Molde eller hele distriktet, uten det grepet, sier Ellingsgård.

Minibyen

Molde by før 1964 startet ved Glamox og tok slutt før man nådde sjukehuset. I 1952 lå bygrensa nedenfor Molde stadion (idrettspark) før den da ble flyttet opp i lia. Den statlige Schei-komiteen mente i 1959 at det fikk holde. Da var det Kåre Ellingsgård med partifelle Kåre Stokkeland (Molde-ordfører 1956-59) snudde stemningen.

Det startet med et legendarisk møte på Gjestestova  i januar 1959, som levde på folkemunne i byen i flere tiår. Etterpå fikk Ellingsgård vedtatt sitt forslag 18–17 i bystyret om å forhandle om storkommune. Tre år seinere strakk Bolsøy våpen. Ellingsgård gikk inn i den offisielle byhistorien som storkommunens far.

Bygdeby

– Selveste rådmannen var imot i 1959, smiler Ellingsgård. I 1963 bodde 8.257 i Molde, mer enn en dobling fra etter krigen. I Bolsøy, som lenge var storebror, hadde da 7.888 innbyggere.

– Nå er du imot ny utvidelse?

– Jeg er ikke imot, men vil ikke at vi godtar Telemarksforskings konklusjoner helt uten videre. Vi må ta det litt med ro og sette oss inn i bakgrunnen for deres konklusjoner. Samtidig skjønner jeg ikke hvilke fordeler Fræna får med å gå sammen med Molde. Men hvis de vil, så må vi drøfte saka på en skikkelig måte.

Giganten

–Hva jeg er mest skeptisk til, er at hele Romsdal skal bli en bykommune, som i areal vil bli svært mye større enn Oslo, sier Ellingsgård.

Oslo er på 454 kvadratkilometer (kvkm), Molde nesten like stor med 363 og Nesset mer enn det dobbelte med 1.046 kvkm.

– Jeg er redd for at en slik kommune blir fullstendig Molde-styrt. Det blir ikke sittende mange folk i kommunestyret som kjenner til lokale forhold, enten det er i Bud, Hustad, Vistdal eller hvor som helst. Det må bli veldig mange bygdelister  for å sikre lokalkunnskapen i en slik kommune.

Så jeg skjønner ikke hvordan demokratiet skal fungere. Siden 1964 har vi fått stadig mindre folkestyre og mer og mer byråkratistyre. Noe er feil ved valgoppslutning på bare seksti prosent ved lokalvalg.

– Moldes framtid?

– Den tror jeg er avhengig av nykommunen. Molde som sentrum for en størst mulig romsdalskommune, tror jeg verken Molde eller distriktene er tjent med. Mitt råd til nabokommune er at de finner ut hva som tjener egen befolkning best og går inn i forhandlingene på dette grunnlaget, sier Ellingsgård.

Noe sier oss at hans engasjement ikke tar slutt 3. september...