Tør ikke hente barna til Norge

Øst-europeiske ansatte frykter det norske barnevernet.

Bekymret: Laimonas Bartaskevicius (t.h.) har kone og fire barn i Litauen, men tar ikke sjansen på å få dem til Norge på grunn av frykt for det norske barnevernet. Tsjekkiske Vladimir Machycek var til stede på det første av Doosans to informasjonsmøter med barnevernstjenesten. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen 

Iren Stranden: enhetsleder for Barn og familie i Fræna. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen 

Dette er saka
  • Det norske barnevernet har de siste åra vært utsatt for kritikk i mange medier i utlandet, spesielt i Øst-Europeiske land.
  • Det har vært avholdt demonstrasjoner mot barnevernet i flere norske byer, inkludert Molde, der en gutt under barnevernets omsorg ble bortført fra Molde Bowling i januar i år.
  • I det litauiske tv-programmet Timen med Ruta har det kommet påstander om at barn av utlendinger blir tatt fra foreldrene og gitt til norske foreldre fordi Norge sliter med høg grad av innavl, Downs syndrom og barnløshet.
  • Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne ønsker nå en gjennomgang av det norske barnevernet når det gjelder omsorgsovertakelse av utenlandske barn.
Nyheter

Doosan-ansatte Laimonas Bartaskevicius fra Litauen vil gjerne ha kona og de fire barna til Norge, men tør ikke av frykt for det han har hørt om barnevernet. Nå tar bedriften grep.

– Vår bekymring kommer ikke fordi vi har hatt egne erfaringer med barnevernet, det er det viktig å understreke, sier Laimonas Bartaskevicius fra Litauen og Vladimir Machycek fra Tsjekkia.

Bekymret

De to mennene har bodd tre år i Fræna, hvor de jobber på dumperfabrikken Doosan. Vladimir Machycek har store barn, men Laimonas Bartaskevicius har kone, trillinger på fem år og en sønn på sju år i heimlandet.

– Jeg ønsker at min kone og fire barn skal flytte hit, men kona sier nei fordi hun har hørt at litauiske barn blir tatt av det norske barnevernet. Vi vet jo at vi er gode foreldre, men tør likevel ikke ta sjansen, sier Laimonas, og legger til at han deler frykten med flere.

Arrangerer infomøte

Vladimir forteller at medier i Tsjekkia har hatt det norske barnevernet på agendaen.

– Vi hører om saker der barnevernet tar barna til utlendinger uten å gi skikkelig informasjon først. Barna blir plassert i fosterfamilier og foreldrene får sjelden se barna sine. Vi er bekymret, og spurte derfor Svein (Gustad, personalsjef) om han kunne arrangere et møte med barnevernet. Vi ønsker informasjon om formålet til barnevernet, hvilke regler som må følges og hvilke rettigheter vi har, så vi kan få en bedre situasjon, sier Vladimir, som var til stede på det første av to planlagte møter.

– Det er positivt at bedriften arrangerer disse møtene. Barnevernets rolle ble mer klar, men noen punkt er fortsatt uklare. Blant annet venter vi på statistikken over antall utenlandske barn som har blitt tatt av barnevernet. Jeg synes også det er bekymringsfullt at barnevernet kan ta barn med utenlandske pass og plassere dem i norske familier, sier Vladimir, som svarer bekreftende på at man må innrette seg etter lovverket i det landet man bor.

Innavl-påstander

De siste månedene har brakt mange medieoppslag om det norske barnevernet, spesielt i østeuropeiske land (se faktaboks). På et litauisk tv-program har det kommet påstander om at nordmenn tar barn fra Litauen fordi Norge har mye innavl og stor forekomst av Downs syndrom.

– Hva tenker dere om det?

– Det er absurd, det skjønner alle. Men det er media. Jeg mener det også står absurde ting om Litauen i norske medier. Det vi er bekymret for er basert på konkrete saker vi har hørt om. Det er ikke bare rykter, sier Laimonas.

– En sak har alltid to sider?

– Hvis man gjør noe feil må man få beskjed om det, så man kan rette opp feilen. I stedet hører man at barn blir tatt fra foreldrene, omtrent uten forvarsel, sier Vladimir.

Dårlig rykte

Laimonas og Vladimir tror språkbarrierer, dårlig kommunikasjon og manglende informasjon ofte ligger bak når barn blir tatt fra utenlandske foreldre.

– Men barnevernet bør spørre seg hvordan de har fått et så dårlig rykte. I Sverige hører man ikke om sånt i tilknytning til barnevernet, sier Laimonas.

– Oppleves som uberettiget kritikk

Blant de ansatte i barnevernet oppleves kritikken som uberettiget.

– Mye av skepsisen til barnevernet skyldes at det er de med dårlige erfaringer som står fram, sier Iren Stranden, enhetsleder på Barn- og familie i Fræna.


– Vi synes møtene på Doosan er positive tiltak for å få korrigert oppfatninger som verserer i en del miljø. Det å endre oppfatning og forstå hvordan barnevernet fungerer er en prosess som tar litt tid, men vi opplevde god kommunikasjon på det første møtet, sier Iren Stranden.

– En av dem som deltok på møtet stusser på at barn med andre statsborgerskap kan bli tatt av det norske barnevernet. Hvordan er reglene her?

– Vi har ikke mye erfaring med det i Fræna, men det er jo sånn at man må forholde seg til lovene som gjelder i Norge når man oppholder seg her, sier Iren Stranden.

– Barne-, likestillings- og inkluderingssminiister Solveig Horne ønsker en gjennomgang av barnevernets praksis. Blir utenlandske barn oftere tatt fra sine foreldre enn barn av norske foreldre?

– Det kan være greit å undersøke tallene rundt dette, men det er ikke mitt inntrykk. Det som er viktig å huske på er at barnevernet skal være til beskyttelse og vern for barnet. I andre land har man en annen kultur når det gjelder for eksempel det å rise og slå barn. I Norge er det ikke lov å legge hånd på barn. På den annen side har de fleste, hvis ikke alle, land godkjent barnekonvensjonen, som legger grunnlag for hvordan barn skal ha det, så det burde være kjent.

– Hvorfor har det norske barnevernet fått et så dårlig rykte i utlandet?

– Noe av skepsisen skyldes nok at de som omtaler barnevernet ofte er voksne som har erfaring med ikke å nå fram med sine saker i barnevernet. Det er sjelden noen med positive erfaringer med barnevernet står fram. Det finnes også en forening som jobber mot barnevernet. Samtidig må vi se at vi i barnevernstjenesten ikke er suverene. Det er alltid forbedringspotensiale.

– Kan barn bli tatt uten at det har foregått kommunikasjon med foreldrene på forhånd?

– Jeg har aldri opplevd det i Fræna. Man har retningslinjer og prosedyrer man må forholde seg til. Men i saker der det er mistanke om vold eller overgrep kan det skje at barn blir med til avhør uten at foreldre blir informert.

– Har dere fått henvendelser fra utenlandske foreldre som er bekymret etter medieoppslag?

– Jeg kjenner ikke til det. De som jobber i barnevernet opplever imidlertid dette som svært uberettiget kritikk. De ansatte utfører det faglige arbeidet Stortinget har gitt dem gjennom barnevernlovgivingen, sier Stranden.