- Styrene trenger én avklaring

Helsestyrene har bare ett relevant spørsmål å avklare før vedtak, sier jusprofessor.

- Man vil aldri få en avgjørelse i slike saker der ingen sier at det ikke er feil i prosessen, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt til Romsdals Budstikke.  

Du kan ikke definere politikken ut av et helseforetak.

Nyheter

Bare ett tema er relevant å avklare før et styre gjør sitt vedtak, sier jusprofessor. Og det er: Er saksframlegget godt nok, eller er det ikke?

- Og er saksframlegget solid, er det vanskelig å argumentere for å utsette sjukehusavgjørelsen.

Det sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen. Han forsker på forvaltningsrett og helse- og sosialrett, og er opptatt av feltet i skjæringspunktet mellom politikk og forvaltning.

- I sjukehussaka i Møre og Romsdal går vi opp en løype som ikke har vært gått opp så tydelig før. Det store spørsmålet er forholdet mellom statsråd på den ene siden, og styrer i statlig eide bedrifter på den andre. Det underliggende temaet er forholdet mellom bedriftsledelse og politisk styring ved ulike typer statlig eide foretak, sier jusprofessoren. 

Tilbaketrukket stat

Hermansen-utvalget la fram utredningen «En bedre organisert stat» om statens styring av statlig eide bedrifter i 1989.

- Men det som kom i fokus da, var statlig styring av selskap som driver kommersielt. Da var konkusjonen at staten skal ha en tilbaketrukket rolle, mens ledelsen av selskapet skal ligge til styret, på samme måte som i private aksjeselskaper, sier Bernt. 

Statoil, Posten - og helseforetak

Men statlige selskap er av ulik art, og ikke alle steder er det lett å trekke grensen mellom klassisk bedriftsstyring og politiske prioriteringer, sier Bernt. Noen statseide bedrifter er helt kommersielle, som Statoil og Telenor, og noen har både kommersielle og samfunnsmessige institusjoner, som NSB, Posten og Avinor.

– Og så har vi helseforetakene, med egen organisasjonsmodell og egen lov, helseforetaksloven. Poenget med denne loven er at man prøver å lage en avstand mellom det politiske styringsapparatet og foretakene, for å få en mer effektiv og profesjonell ledelse av disse, sier Bernt.

Også politiske mål

Men, sier han:

- Det er ikke til å komme fra at målet for et helseforetak ikke bare er å drive effektivt i tradisjonell bedriftsmessig forstand. Det skal også ivareta sentrale helsepolitiske målsettinger som går ut over vurderinger av økonomi og av de enkelte behandlingstiltak. Du kan ikke definere politikken ut av et helseforetak.

Modellen med helseforetak, sier Bernt, er basert på at helsestyrene både lokalt og regionalt er satt sammen ut fra faglig dyktighet:

- Dette har mange gode sider; store institusjoner og selskaper trenger et profesjonelt styre. Men styremedlemmene er oppnevnt først og fremst i kraft av sin faglige kompetanse om hvordan store bedrifter skal drives, ikke som politikere.

Er også regionpolitikk

Sjukehussaken i Møre og Romsdal krever en beslutning som ikke bare kan vurderes ut fra bedriftsøkonomi og helsepolitiske sider, men også ut fra klare regionpolitiske vurderinger, sier Bernt. 

- Når vi bruker statens midler på så store institusjoner som dette, er det mange og uensartede spørsmål man må ta stilling til. Hva gir det beste tilbudet til lokalbefolkningen? Hvor er det størst behov? Hvilke konsekvenser vil de ulike valg ha for utviklingen av regionen?

Sterkt påtrykk

Bernt mener det er nærliggende å tro at medlemmer av foretakstyrene lokalt og regionalt er utsatt for et sterkt påtrykk ut fra regionale interesser. Saken gjelder ikke bare investeringskostnader og driftsøkonomi, det er også spørsmål om å treffe noen politiske valg som berører lokalmiljøene på flere måter.

Det er her statsråden kommer på banen, sier Bernt. Og: 

- Jeg syns det er helt riktig at statsråden kommer på banen, for dette er et politisk valg. Det handler om hvordan man vil at helsetilbudet skal være organsisert, og dette er i siste instans foretakseierens – statens - ansvar. Men her er det viktig at styringen fra departementets side skjer på en ryddig måte.

- Du har tidligere sagt til Romsdals Budstikke at en minister har all rett både til å gi signal og til å instruere. Men en instruksjon må være skriftlig, offentlig og gå tjenestevei via styrene, slik at det blir tydelig hvem som har bestemt i en sak. Er det riktig oppfattet?

- Ja, det er helt sentralt, sier Bernt.


usprofessor: - Legitimt å gi signal

Både statsråd og helseregion kan gi signaler om hvilken retning de ønsker, sier jusprofessor.

 

- Mens signal som ikke har preg av instruks, for eksempel hvordan statsråden tenker om en sak, kan formidles muntlig. Stemmer det?

- Ja. I dette tilfellet kunne ministeren f eks si at han er opptatt av at molde-alternativet er ordentlig belyst, og i utgangspunktet positivt innstilt til dette. Men det han sier, må ikke gi inntrykk av at han nå har bestemt seg. Da har han kortsluttet prosessen før saksutredningen er avsluttet.

- Sunnmørsposten slår fredag opp at Høie skal ha snakket med styreleder i Helse Midt om ønske om Molde. Er idealet at sjukehuseier ikke skal si noe om hva de mener, eller bør helseministeren tvert imot formidle til sin regionale styreleder hva han tenker?

- Det er et vanskelig spørsmål som det ikke finnes noe enkelt svar på. Svaret et nok et sted mellom to ytterpunkter. På én side ønsker man ikke en situasjon der styrene legger stort arbeid i en utredning uten å vite om dette alternativet er interessant for statsråden. Men det er også uheldig hvis statsråden gir signaler på en slik måte at utredningen av saken ikke skjer på fritt grunnlag, sier Bernt.

Korrekt kommunikasjon

- Det er vanskelig å få til i det virkelige liv, men skal man være helt korrekt, så skal statsråden bare snakke med styreleder i Helse Midt, ikke med direktøren eller tilsatte ved foretaket. Styreleder skal så formidle statsrådens budskap videre til sitt styre. Styreleder kan si noe sånt som at «jeg har fått signal fra statsråden, og det må vi ta med i vurderinger og omtale i vårt vedtak.»

Styret kan stå på sitt

Men, understreker Bernt, et styre kan velge å stå på det de mener er beste løsning, også om det skulle være noe annet enn statsråden har gitt signal om: 

- Styret kunne – hvis det f eks syntes Kristiansund var best – argumentere åpent i begrunnelsen for sitt vedtak for Kristiansund. Så kunne det eventuelt legge til at styret har fått signal fra statsråden som mener et annet alternativ er bedre, og at det derfor har valgt å legge avgjørende vekt på dette.

Åpen konflikt

- Hvis styret treffer et annet vedtak enn det det selv helst ville gjort, må det gjøre rede for hvorfor. Dette må synliggjøres i referatet fra møtet eller begrunnelsen for vedtaket. Men dette er slik det skulle være i en ideell verden. I det praktiske liv vil vi ofte oppleve at det gis ulike typer føringer helt underhånden, og at dirketøren, styreleder eller styremedlemmer følger føringene uten at disse kommer fram, sier Bernt. 

Professoren viser også til tilfeller der signal fra en minister til et statlig eid foretak ikke er blitt fulgt, noen ganger med åpen konflikt mellom styreleder og minister, og i siste instans utskifting av styreleder som konsekvens.

Står ikke politisk ansvarlig

Bernt minner ellers om at flere viktige hensyn – som regionutvikling, miljø og arbeidsplasser – vil ligge utenfor det styret skal ha kompetanse på og har legitimitet til å ta stilling til.

- Styrene er ikke utpekt på en slik måte at de skal stå til politisk ansvar for det de gjør. De er mer fagstyrer med ansvar for helsefaglige og økonomiske forhold. Resten er opp til statsråden, sier Bernt.

- Hvis en styreleder får en henvendelse fra en minister, hvordan bør styrelederen håndtere den situasjonen?

- En styreleder bør ikke starte krig mot statsråden. Men styreleder må informere styret om slike henvendelser. For det er ikke styreleder som leder bedriften, det er styret. Så må styret vurdere om signalene fra statsråden er så sterke at de vil legge avgjørende vekt på dem, eller om de mener at den løsningen de selv går inn for, står så sterkt at statsråden må gi seg, sier Bernt. 

- Dette blir i så fall en form for tautrekking. Styret må vurdere hvor langt de er villig til å gå i konflikt med det statsråden ønsker, og dermed risikere å bli skiftet ut.

- Er det noe du ser kan gjøres nå for å få avklart situasjonen i Møre og Romsdal?

- Her er vi i et grenseland mellom jus og politikk. Men uansett er det grunnleggende å få til en beslutningsprosess som gir størst mulig legitimitet for det vedtaket som treffes. Noen vil bli misfornøyd, men da er det viktig at de som taper, føler at de har fått mulighet til å gjøre sitt syn gjeldende, at alle kort har kommet på bordet, og at det er tydelig hvem har bestemt.

Poenget er ganske enkelt, sier Bernt:

- I et demokrati må vi vite hvem det er som har ansvaret for de avgjørelser som tas. Er det statsråden, så er det helt greit, da vet vi det. Er det er styret, må vi få vite det, og vi må kunne være sikre på at dette er en avgjørelse styret selv står bak, at de ikke bare er marionetter for en høyere vilje.

- Ligner stormen her i fylket på andre betente sjukehusavgjørelser du har fulgt med på?

- Jeg har ikke fulgt noen tilsvarende sykehusavgjørelser tett. Men det store historiske eksempelet er vel striden mellom Florø og Førde. Denne striden fikk dramatiske følger for det politiske landskapet i Sogn og Fjordane i mange år etterpå. Så i en så betent sak ville jeg, hvis jeg var statsråd, gjøre alt for å dempe konflikten mest mulig, og skaffe meg selv mest mulig legitimitet for avgjørelsen. Dette er et spørsmål om å finne det rette balansepunktet mellom handlekraft og politisk visdom.

- Etter din erfaring – vil en prosess der så mye står på spill for så mange, koke av spekulasjoner og anklager uansett om noen har gjort noe kritikkverdig eller ikke?

- Det er det helt åpenbart at det vil. Man vil aldri få en avgjørelse i slike saker der ingen sier at det ikke er feil i prosessen. Men man bør minimalisere angrepspunktene, slik at i alle fall noen av motstanderne vil innrømme at her har man kjørt et ryddig løp.

Styret vurderer sjøl

Bernt understreker at han ikke kjenner enkelthetene i sjukehussaken i Møre og Romsdal.

- Så jeg kan ikke si noe om styret burde gå nye løp eller ikke. Men jeg observerer at det blir argumentert sterkt for en utsettelse av vedtaket. Her må styret for det regionale helseforetaket til syvende og sist selv ta ansvaret for å vurdere om saken er moden for avgjørelse eller ikke. Det avgjørende er kvaliteten på saksforelegget fra direktøren i Helse Midt-Norge. Hvis det er faglig og solid og fullstendig, da er det vanskelig å argumentere for en utsettelse av saken, sier jusprofessoren. 

To typer krav

Han viser til to ulike typer krav om utsettelse:

- Det ene er krav som bygger på at det saklig sett er behov for flere utredninger eller kvalitetssikring av de utredninger som er foretatt. Det vil i så fall veie tungt. Det andre er krav om at det må gås flere politiske runder for å prøve å komme nærmere et akseptabelt kompromiss. Det kan tenkes at det vil være fornuftig, men det er ikke noe juridisk relevant argument, sier Bernt. Og: 

- Fra et rettslig ståsted er det dermed bare ett relevant tema her, som må være avklart før man treffer vedtak: er saksforelegget godt nok, eller er det ikke? Og det er ikke jeg i posisjon til å si noe om.

LES ALT OM SJUKEHUSSAKA HER.