LEDER ONSDAG 5. JANUAR

Bryr du deg om hvor maten blir produsert?

SJEKKER MERKINGEN: Over 70 prosent svarer at de sjekker hvor kjøttprodukter er produsert før de handler. 40 prosent svarer at de alltid gjør det.   Foto: NTB

Merking av matvarer er ikke byråkrati, det er forbrukerinformasjon.

Nyheter

Norske forbrukere har blitt mer opptatt av hvor og hvordan matvarer blir produsert. En undersøkelse gjennomført av avisa Nationen viser at 40 prosent alltid sjekker hvor kjøttprodukter kommer fra når handler. Dette er langt flere enn for seks år siden, skriver avisa. For norsk landbruksnæring er dette godt nytt. Bevisste forbrukere fører til mer oppmerksomhet fra dagligvarebransjen. Dette viser også at det er enn bare prislappen som gjelder når forbrukerne gjør sitt valg. Kun 23 prosent svarer at de aldri sjekker hvor varen er produsert.

En tydelig merking av matvarers opprinnelsesland er et fornuftig krav. Det skal være mulig å se hvor en matvare kommer fra, og forbrukerne vil i stadig større grad etterspørre en sporbarhet. Dette gir bedre kontroll, og økt oppmerksomhet på produksjonsmetode. Det er ikke nødvendigvis slik at norske matvarer alltid er best. Men forbrukerne skal kunne se hva slags reiseveg et produkt har hatt. Økt kunnskap om matvareproduksjon er bra for samfunnet. Merking er ikke byråkrati, det er relevant forbrukerinformasjon. Det ser vi også på reaksjonene når feil med merking blir avslørt.

Det kan være flere årsaker til at oppmerksomheten rundt opprinnelsesland på kjøttprodukter har økt. Det har blitt et sterkere søkelys på bærekraft, kortreist mat og dyrevelferd. Da er det slik at mange er tryggere på det nære produkt. Samtidig ser vi at det er vanskeligere å ha kontroll på hvor og hvordan mat blir produsert. Introduksjonen av kjedenes egne merkevarer skapt et Også i landbrukssamvirke er det sentraliseringer som gjør at det er krevende å følge et produkt fra bonde til butikk. Dette har resultert i flere mindre nyetableringer, og alternative salgskanaler hvor man kommer tettere på produsent.

Et aktivt norsk landbruk gir viktige bidrag til kulturlandskapet og skaper levende distrikt. Samtidig er det med på å opprettholde en større grad av sjølberging.