LEDER LØRDAG 18. SEPTEMBER

Vil Kristelig Folkeparti dø ut som parti?

Under sperregrensa: Partileder Kjell Ingolf Ropstad har ikke klart å løfte KrF. Stortingsvalget var illevarslende for partiets framtid. FOTO: NTB 

Det blir ingen søndagsskole når KrF må evaluere profil og lederskap.

Nyheter

Kristelig Folkeparti opplevde mandagskvelden en av sine svarteste dager. Partiet gjorde sitt dårligste stortingsvalg siden krigen, og manglet 5.800 stemmer på å nå sperregrensa på 4 prosent som ville gitt større representasjon på Stortinget. Nå havner KrF med tre plasser på Stortinget, ribbet og uten innflytelse. I Møre og Romsdal fikk KrF 7.700 stemmer, langt fra nok til at den respekterte ordføreren i Giske, Harry Valderhaug, nådde opp til stortingsplass.

Tidligere sjefredaktør i den kristne avisa Vårt Land, Åshild Mathisen, har spådd at KrF kommer til å dø ut som nasjonalt parti. Universitetet i Bergen hadde tidligere et medborgerpanel der folk ble spurt om hvilket parti de likte eller mislikte. Der kom KrF ut som partiet de færreste i Norge liker. Hva har gått galt for Kristelig Folkeparti som for 20 år siden fikk hver femte stemme ved stortingsvalget?

Historien viser at partier som har sittet i regjering, havner i trøbbel etter åtte år ved makta. Det skjedde med KrF i Bondevik-perioden, og det skjedde med KrF som en del av Erna Solbergs regjering. Å skylde på regjeringsslitasje blir likevel altfor enkelt, for i KrF stikker problemet åpenbart mye djupere. 2. november 2018 var en dramatisk dag for KrF. Daværende partileder Knut Arild Hareide satte vervet sitt inn på at KrF måtte ta et retningsvalg. Hareide mente framtida ville gi KrF nye muligheter hvis partiet åpnet for å samarbeide tettere med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Den konservative fløya i KrF vant fram og ville ha KrF som en partner i en Høyre-ledet regjering. Splittelsen etter november 2018, har ikke gagnet partiet. Når et parti som fra før er lite, splittes, lyser det trøbbel.

Det var ikke nok at Knut Arild Hareide og Olaug Bollestad har vært synlige statsråder. Velgerne finner ikke KrF attraktivt nok. Har KrF blitt for konservativt for norsk kristenhet? Ser unge mennesker som er opptatt av livssyn og familieverdier, KrF som sitt parti? Meningsmålingene i Møre og Romsdal har vist at KrF ikke får mange nok unge velgere. Det er ikke nok å mobilisere evig trofaste KrF-velgere når det blir stadig færre gamle KrF-ere. Det blir ingen søndagsskole når KrF må evaluere profil og lederskap: Har KrF klart fornyelsen om hvilke saker velgerne mener er viktigst? Har partiet ledere som velgerne lytter til? Skal KrF være et røffere opposisjonsparti? Klarer KrF å samle det som er igjen av partiet, kan det være håp i framtidige valg. Slik KrF framstår i dag, ser det ikke særlig lovende ut.