Les politimannens sterke 22.juli-minne

Molde: Romsdalsmuseet, Moldejazz 2011 - Innsatsleder Kjellbjørn Riise Johansen fra Politiet.  Foto: ERIK BIRKELAND

Nyheter

I dag tenker jeg på dagen for 10 år siden.

Jeg var Politiets innsatsleder på utekonserten på Romsdalsmuseet og hadde ansvaret for artister og publikums sikkerhet. Det var god stemning og mange kjente og flotte artister skulle entre scena denne kvelden.

Plutselig begynte det å dukke opp nyheter på nettavisene om en eksplosjon i Regjeringskvartalet i Oslo med uklart hendelsesforløp.

Jeg tok derfor kontakt med vår Operasjonssentral for å innhente ytterligere informasjon. De kunne ikke gi noe svar på hva som hadde skjedd. Tida gikk og jeg var spent på å få detaljer om hendelsen.

Konserten fortsatte.

På et tidspunkt kommer det flere voksne personer gående mot meg til "den gamle bua ved scena". Først fikk jeg overlevert en mobiltelefon i hånda og et tydelig rop om hjelp fra personen som gav den til meg.

Personen fortalte at hun hadde en datter som var på sommerleir på Utøya.

Jeg tok telefonen og presenterte meg som politi.

Jenta fortalte at en politimann gikk rundt på øya og skøyt på ungdommene og at hun forsøkte å finne en plass å gjemme seg. Mens jeg snakket med jenta, ringte jeg på nytt til vår egen Operasjonssentral for å høre om noe foregikk på Utøya. De hadde ikke fått melding om dette. Jeg ba om at politiet med ansvaret for Utøya ble kontaktet. Dette ble forsøkt uten å lykkes.

Jeg holdt fortsatt kontakten med jenta som var i en sjokktilstand. I bakgrunnen hørte jeg at det ble skutt gjentatte ganger.

Etter en stund hørte jeg lyden fra et helikopter og sa til jenta at jeg antok at dette kanskje var politiet som kom for å hjelpe dem.

(i etterkant fikk jeg vite at NRK disponerte dette helikopteret og ikke politiet)

Så ble samtalen brutt.

Etter dette kom det ytterligere 2 foreldre og gav meg telefoner, der jeg snakket med forskremte ungdommer på Utøya.

Jeg vet ikke hvem disse var og om de overlevde.

Etter dette skjønte vi at noe seriøst alvorlig pågikk.

Jeg hadde ansvaret for det største arrangementet i Norge på dette tidspunktet og fryktet at vi kunne være neste terrormål. Samtidig var vi forberedt på å ta i mot Annniken Huitfeldt på museet.

Dette måtte vi avbryte og få henne brakt til sikkert sted.

I all hast samlet jeg festivalledelsen i ei brakke bak scenen og gav tydelig beskjed om at konserten måtte avsluttes så raskt som mulig. Dette var en tung beslutning for festivalledelsen, men de hadde ikke annet valg.

Vi tømte hele museumsområdet så raskt vi kunne.

Molde: Romsdalsmuseet, Moldejazz2011. Her skulle Røyksopp laget fest og liv for 7000 publikummere. Istedet ble området tømt for folk. FOTO: ERIK BIRKELAND  Foto: ERIK BIRKELAND

Etter at dette var gjort, ble jeg stående alene ved scena med gråten i halsen og lurte på om jeg var i virkelighetens verden eller i en fantasi.

Vera Henriksen fra Romsdals budstikke ble stående litt sammen med meg. Hun var like tom for ord som meg.

Vera fortalte at hun hadde fått telefon fra et nært familiemedlem i Oslo. Personen hadde oppholdt seg i Oslo sentrum når bomben gikk av.

Når jeg tenker tilbake på denne dagen, er det maktesløsheten som gjør mest vondt for meg. Det å bli en del av vår tids største terrorhendelse uten å kunne hjelpe.......

Måtte det aldri skje igjen.

Tanken min går i dag til de som ble drept og familie/venner som sitter igjen med en evig sorg.

Kjellbjørn Johansen, politimann

Denne teksten ble først publisert på Kjellbjørn Johansens Facebook-profil