Vi er alle like, men noen er likere enn andre

I 1945 skrev den engelske forfatteren George Orwell boka Animal Farm. Boka ble 1964 utgitt av Pax Forlag på norsk under tittelen Kamerat Napoleon.

– Jeg har stor respekt for det næringslederne står for på sine felt, men når det gjelder bruk av fellesskapet sine ressurser er vi alle meningsberettiget, skriver innsenderen. Illustrasjonen viser den planlagte brua over Julsundet på Møreaksen.  Foto: Illustrasjon: Rambøll / Statens vegvesen

Nyheter

Handlingen i boken er lagt til «Mannor Farm» der dyrene tar makten fra mennesker og begynner å drive gården på sine egne premisser. Boken starter med at dyrene har rådsmøte, ledet av grisen Old Major, som maner til samhold og understreker at alle dyrene på gården er like mye verdt og at de må stå sammen mot menneskene. At grisen Old Major leder møtet er ikke uventet da både grisene selv og de andre dyrene holder grisene som svært intelligente og derved høyt respekterte. Utover i boken utvikler det seg et sterk skille mellom grisene og de andre dyrene. Dette rettferdiggjøres av grisene ved å hevde at «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».

I fredagens (16.04) utgave av Romsdals Budstikke, kom 48 næringslivsledere med et opprop til støtte for Møreaksen. Ikke bare var de næringslivsledere, men de kunne skilte med titler som CEO og konsernsjef og bare noen får hadde den beskjedne tittelen daglig leder.

Dette oppropet fikk meg til å tenke på livet på «Mannor Farm» og skillet mellom de intelligente grisene og de andre dyrene. Her ble vi fortalt at vi blant annet går glipp av «flere kulturtilbud og opplevelser» dersom Møreakseprosjektet ikke blir realisert. Men det som i følge oppropet er mest skremmende er at det skjer «en mobilisering av motkrefter som gjør sitt ytterste for å stoppe Møreaksen». De er likevel romslige nok til innrømme at «det selvsagt skal være lov å ha meninger og debattere».

Jeg har stor respekt for det næringslederne står for på sine felt, men når det gjelder bruk av fellesskapet sine ressurser er vi alle meningsberettiget. Jeg er på ingen måte alene om å mene at å bruke 24 milliarder kroner av fellesskapets ressurser i de nærmeste årene for å realisere Møreakseprosjektet er en tvilsom bruk av samfunnets knappe ressurser. Det er heller ikke slik at noen «tar pengene eller ressursene fra oss» om vi ikke gjennomfører prosjektet nå. Ressursene kan brukes i alternative anvendelser.

Noe av det første jeg lærte da jeg for mange år siden startet opp som fersk student ved Samfunnsøkonomisk Institutt ved Universitet i Oslo, var at all ressursbruk hadde en verdi i alternativ anvendelse (alternativkostnad). Det betyr at de 24 milliardene som en ser for seg brukt på Møreakseprosjektet, kan brukes til andre gode prosjekter.

Landets fylkesveger har et vedlikeholdsetterslep på 60 milliarder kroner, og bare i Møre og Romsdal er vedlikeholdsetterslepet på 8,6 milliarder kroner. Vegen mellom ferjeleiene på Vestlandet er for de fleste en større utfordring enn en 10-15 minutters ferjetur. Det er også viktig å understreke at bruk av ressursene i alternativt ikke begrenser seg til samferdselsformål, men omfatter alle typer bruk av fellesskapets ressurser slik som i helsesektoren, i undervisning, rettsvesen osv.

Det at Møreaksen har kommen inn i Nasjonal Transportplan betyr ikke at «ressursene er sikret» til dette prosjektet. Det er Stortingets årlig bevilgninger til samferdselsformål og til spesifikke prosjekt som er styrende for dette.

Det er utvilsomt et gryende opprør mot Møreaksen hos mange. Det er ikke bare noen få meningssterke på Facebook som ytrer seg, men snakker du med «folk flest» er det en sterk motstand mot å bruke 24 milliarder kroner av fellesskapets ressurser til å realisere dette prosjektet selv om det «gir oss flere kulturtilbud og flere opplevelser» som det heter i oppropet fra næringslivslederne.

Jeg gir for øvrig min fulle støtte til generalsekretæren i Norges Lastebileierforbund som vil utsette undersjøiske fjordkryssingsprosjekt i en generasjon til de kan erstattes med bruløsninger.


Molde, 19.04.2021

Anker Grøvdal


Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal