Moldes omdømme er vesentlig for befolkningsutviklingen, skriver Terje Heggem

Slik forblir Molde en fraflyttingskommune!

KRONIKK

Moldemarka: De av oss som er så heldig at vi kan bevege oss i Moldemarka, har ikke unngått å legge merke til de mange – og stadig økende – antall småbarnsfamilier som benytter marka i helgene, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra Kringstadsetra.Foto. Jan Inge Tomren 

Nyheter

I de samme dager som et revisorfirma fastslår at Molde kommune hverken har hatt vilje eller evne til å styre økonomien, kommer meldingen om at det blir stadig færre som vil bo i kommunen. Riktignok bare minus 47 personer i første kvartal 2020. Like fullt; det kan virke som det jobbes iherdig både på kort og lang sikt for at Molde befester sin stilling som fraflyttingskommune!

De av oss som er så heldig at vi kan bevege oss i Moldemarka, har ikke unngått å legge merke til de mange – og stadig økende – antall småbarnsfamilier som benytter marka i helgene. I den forbindelse har vi gjort en interessant observasjon – uten å benytte hverken Opinion eller Norstat høyt utdannende er overrepresentert i gruppen av de unge foreldrene. Unge, flinke 30-åringer som allerede har viktige funksjoner både i offentlig forvaltning og næringsliv i byen. Nettopp den gruppen mennesker vi ønsker skal flytte til(bake) til Molde – og som er helt avgjørende for fortsatt vekst og velstand. De nyter Moldes nærliggende rekreasjonsområde i fulle drag – og understreker dermed en av kvalitetene ved Molde.

Da blir det nærmest en provokasjon når Statens vegvesen og flere av Moldes politikere ønsker å ødelegge Moldemarka i vest ved å akseptere at Møreaksen legges i dagen i et av de mest brukte friluftsområdene i kommunen. Parti som stadig ønsker å ikle seg grønnere fasade, forstår åpenbart ikke at det er bortimot politisk selvmord å ofre en slik unik kvalitet ved Molde. Prisen som skal betales for Møreaksen, blir åpenbart aldri for høy. I denne prisen ligger allerede inngrepene som må gjøres for ny innfartsveg på øst-siden av byen.

Å ofre friluftsområder er en ting, men det koster også i kroner. Møreaksen skal i utgangspunktet finansieres med fem milliarder i bompenger – og dersom det vedtas lang tunnel fra Julbøen til Fuglset, vil også en del av denne merkostnaden på 1,9 milliarder bli lagt til. Realiseres Bypakken, skal ytterligere cirka 2 milliarder dekkes inn ved bompasseringer. En vesentlig del av disse tilsammen 8-10 milliardene skal altså betales av de aktive småbarnsforeldrene som er bosatt på Kvam, Nordbyen, Årølia og Røbekklia….. Velkommen til Molde!

Og da er kanskje øyeblikket inne for å minne om den strategiske naivitet som har preget argumentasjonen rundt Møreaksen. Det avgjørende argumentet for realiseringen av prosjektet er at det blir «et felles bo- og arbeidsmarked». Med andre ord skal reisetiden bli så kort at vi kan pendle til og fra arbeid i Molde/Ålesund. De samme politikere og næringsforum som i lang tid har argumentert med lavere reisetid, må i fremtiden stålsette seg for følgende utfordring:

Den kortere reisetiden skal etableres i en tid der luftfarten har en dramatisk nedadgående trend. Både økt miljøbevissthet og covid 19, har fjernet inntektene (helt på kort sikt, vesentlig på lang sikt) som finansierer Avinors mulighet til å støtte de små flyplassene (eks Årø) med overskuddet fra de store (Gardermoen). I en slik kontekst vil flyplass-strukturen igjen bli tema. Hvordan skal de samme næringsforum og politikere fortelle at den veien de mener er en akseptabel reiseavstand mellom Ålesund og Molde, ikke er det når vi kjører samme vei til flyplass? Er det rimelig at Molde i fremtiden skal ha kortere reisetid til flyplass enn eksempelvis Drammens-regionen eller Sarpsborg og Fredrikstad? Når Staten bruker milliarder på nye veger, tuneller og broer, er det alltid en motpost. Den kan altfor ofte sammenfattes i ett ord; sentralisering. Ett sykehus, ett politidistrikt – og en flyplass? Staten gir - og Staten tar!


Moldes omdømme er vesentlig for befolkningsutviklingen. Den uendelige prosessen knyttet til plassering av et giftdeponi (avfallsdeponi) der åpenbart alle de styggeste verktøy i den politiske verktøykassa blir benyttet, gir veldig lite entusiasme – og skaper lett et bilde av en kommune der de styrende politikere synes det er ok med både med giftdeponi og motorvei i marka. De lytter ikke til folkemeninga uansett!

Molde kommune skriker formelig etter nye tanker både innen samferdsel og miljø. En ny generasjon må slippe til. Moldes politiske og administrative posisjon representeres av fem menn på min egen alder– alle over 60 – og under 80 år: Ordfører Torgeir Dahl (67), varaordfører Odd Helge Gangstad (60), Venstres KJell Vatne (70), Svein Atle Roset, KrF (72) og direktør Arne Sverre Dahl (63)! Er det kun velgere (og parti) i Hustadvika og Rauma som har oppdaget at det er to kjønn?

Innovasjon og nytenking er ikke ei kostbar kai!. I Moldes situasjon må kommunens politikere nå fokusere på endringer som opprettholder og utvikler attraktiviteter – og unngå å skape ytterligere fraflytting.

Det er ikke for sent å tenke seg om.


Terje Heggem

Terje Heggem  Foto: Bjørn Brunvoll



------------------------------------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal