LEDER LØRDAG 1. AUGUST:

Kjøttmangelen har vært kjent i flere år

Det er fullt mulig å skaffe fôr til flere dyr, men da kan ikke la dyrkbar jord gro igjen.

Etterspurt: Det produseres for lite storfekjøtt i Norge, enda det er gode muligheter til å dyrke mer gras til fôr. FOTO: Privat 

Nyheter

Det skurrer når etterspørselen etter storfekjøtt er så stor at vi må importere mer enn flere millioner kilo kjøtt fra utlandet i året, all den tid vi har gode muligheter til å produsere mye mer storfekjøtt her i landet. Det skurrer enda mer når mangelen på storfekjøtt til norske forbrukere har vært et kjent fenomen i tiår, uten at myndighetene har klart å gjøre så mye med det. Hvor svikter logikken?

Potensialet for å ha flere kyr og okser i norsk landbruk er stort. I Møre og Romsdal og i mange kystfylker er det gode kår for grasproduksjon. Det er fullt mulig å skaffe fôr til enda flere dyr, men da må vi ikke tillate at dyrkbare områder gror igjen eller avvikles som dyrket jord. Fra bøndenes side er det slått alarm om ei negativ utvikling fordi dyretallet har gått ned. Årsaken er at melkekua har blitt mer effektiv. Det trengs færre melkekyr for å produsere melka vi trenger. Og for hver ku som tas ut av produksjon, blir det født én kalv mindre hvert år. En negativ spiral hvis målet skulle vært å øke antall storfe.

Husholdningene etterspør storfekjøtt, storkjøkken som hotell og restauranter likeså. Når det er for lite norsk storfekjøtt, må behovet dekkes med import fra utlandet. I fjor var underskuddet av storfekjøtt flere tusen tonn. For at norsk kjøtt skal ha sjanse til å konkurrere med importert kjøtt, legges det toll på importkjøttet, men langt fra alt kjøtt som tas inn til landet. Rundt en tredel av landbruksproduktene vi handler, er beskyttet med toll. Tankerekka er slik: Norge er et rikt land, norske arbeidstakere har høyere lønninger enn arbeidere i mange andre land, og vi betaler jevnt over mer for varer og tjenester. Kostnaden for å produsere en kilo kjøtt er dermed høyere i Norge enn for eksempel i Sør-Amerika. Skal det være mulig å produsere mat i Norge, må norsk matproduksjon beskyttes, derfor høy toll på importvarer. Systemet er slik at varer Norge ikke kan produsere sjøl, for eksempel tropisk frukt, kaffe og sukker, kan importeres uten toll. Skal Norge klare å øke vår egen matproduksjon, er vern mot billig import av varer vi sjøl kan dyrke nødvendig. Forholdene ligger godt til rette for å fôre opp flere okser og ungdyr med gras som dyrkes lokalt. Myndighetene må stimulere storfeproduksjonen. Det er god distriktspolitikk, godt for sjølforsyningen av kjøtt og godt for landskapspleien.