Sommereventyr

ILLUSTRASJON: MARI WATN 

Nyheter

Sommeren er endelig her og et av målene med årets ferie er å oppleve nye eventyr og åpne opp for nye opplevelser. Etter flere måneder med et begrenset tilbud for ulike aktiviteter har behovet for å komme seg ut og være blant folk vokst seg stort.

For første gang i mitt liv skulle jeg legge ut på en liten ferietur helt alene. Ikke venninnetur, ikke familietur, ikke jobbtur, men jeg-reiser-alene-ferietur. I mitt internettsøk etter potensielle reisemål og mulige aktiviteter kom jeg fram til noen punkter som kunne være greie å følge: ikke for langt, ikke for lenge og ikke for ambisiøst. Så etter å ha trålet internettet noen dager meldte jeg meg på yoga-festival i Valldal, fredag til søndag.

Kofferten ble pakket med klær for alle værforhold, pluss treningsklær, tepper og yoga-matte. At det kun var to overnattinger jeg skulle på var ikke godt å gjette når man så hvor fullt bagasjerommet var. I programmet for festivalen ble det nevnt at måltidene var vegetar. Litt usikker på menyen ble det derfor også tatt med en velfylt pose fra Kiwi med både salt og søtt. Kan også nevne at det ble med ei flaske rødvin.

Helga startet med en kjøretur i vårt nydelig fylke. Mindre trafikk enn forventet, sola skinte og jeg hadde begynt på sommerens første feriedag.

Jeg kom fram litt tidlig til Valldal sentrum, strategien var å få ned pulsen før ankomst og da kan man ikke ha dårlig tid. Den lille rastepausen ble benyttet til å hive innpå en aldri så liten burgermeny. Jeg var jo noe skeptisk til helgas mattilbud, her måtte jeg utnytte den siste sjansen.

Stedet hvor vi skulle holde til var rent så sjarmerende. Overnattingen skulle skje i lavo-lignende telt mellom høye fjell og til lyden av fossefall. Sengene var store og myke, og dyner og puter var av hotellstandard. Her skulle vi teste glamping.

Så var festivalen i gang og jeg var godt utenfor min komfortsone. Jeg hadde på forhånd trodd at jeg var den eneste som reiste alene, men der tok jeg feil. Det var en familie der, noen kjærestepar, venninnepar og flere som meg som hadde satt seg i bilen på egen hånd. Både instruktørene og de andre deltakerne virket som fine folk og jeg fikk litt følelsen av å være på leirskole for voksne.

Som et ledd i mitt prosjekt om å prøve nye ting hadde jeg bestemt meg for å delta med åpent sinn, kutte ut den litt ironiske distansen og ta imot nye impulser og erfaringer. For meg som har et relativt høyt konkurranseinstinkt og ikke er vant til å gjøre noe sakte ble dette helt klart en utfordring. Men, jeg var der for å utfordre meg selv, så her var det bare å lytte, puste og gjøre som jeg ble bedt om.

Programmet startet og jeg skjønte med en gang at yoga er ikke bare yoga. Her er det mange varianter som jeg har null kjennskap til. Finne ro og balanse, ta ned tempoet et par hakk, være i nuet, være tilstede, lytte til kroppen. Det høres kanskje enkelt ut, det er ikke så enkelt i virkeligheten. Tankene spinner videre av seg selv, med vane for å hele tiden tenke «hva kommer etterpå» måtte jeg jobbe hardt for å faktisk bare være der jeg var.

Helga var lang, men gikk samtidig fort, tid er en merkelig greie. Jeg fikk mange nye opplevelser og hadde garantert godt av å starte ferien med lav puls i rolige omgivelser. Noen av programpostene ble veldig positive erfaringer, enn på en litt merkelig måte. Seansene som var av en litt mer seremoniell art fenget imidlertid ikke på samme måte. Som førstereis så hadde jeg heller ikke forventet full klaff på absolutt alt.

Så hva sitter jeg igjen med etter å vært godt utenfor komfortsonen på min første aleneferie? For det første, alt trenger ikke å gå i hundre hele tiden. Sannsynligvis har både kropp og sjel godt av å roe ned tempoet innimellom; ikke tenke på i går, ikke tenk på i morgen, men bare være til stede i dag. For det andre, vegetarmat er både veldig godt og mettende. Og for det tredje, det er ikke skummelt å reise alene, du kan til og med risikere å få nye hyggelige bekjentskaper.

Så får vi se hvor mye yoga det blir framover. Jeg har nok ikke knekt koden helt enda, men ser at det absolutt har noe for seg.

Nødprovianten fikk forresten ligge i bilen under hele helgen, men så skal jeg også innrømme at det ble et glass vin søndags kveld i sofaen, det er tross alt ferie.

Hege Karina Bøe