Leserbrev:

Yrkesfagene og dens plass i fylket

Gjermundnes vidferegående skole.  Foto: olav Skjegstad

Nyheter

Det er trist å lese kuttene som blir foreslått i den videregående utdanningssektoren.

Erfaringsgrunnlaget mitt er spesielt rettet mot Gjermundnes Videregående Skole hvor VG2 Industriteknologi blir foreslått lagt ned.

Av historikk begynte jeg på nytt i utdanningssystemet på videregående fordi jeg fant ut (etter å ha prøvd meg i høyskole- og universitetsektoren) at jeg ville gå yrkesfag. Til tross for at jeg ikke hadde retten til garantert plass på grunn av alder, kom jeg heldigvis inn på Gjermundnes og tok min yrkesfaglige utdanning der innen Teknikk og industriell Produksjon. Jeg har aldri sett tilbake.

Læringsutbyttet man sitter igjen med etter endt skolegang ved denne skolen er av det jeg mener det beste jeg har fått gjennom hele mitt lange utdanningsløp.

Jeg er villig til å utfordre andre institusjoner i fylket med følgende spørsmål; hvem av deres elever har fått lov til å lage noe så omfattende som en hydraulisk verkstedpresse fra bunn med beregnet potensiell kraft på 50 tonn? Utviklingen av denne var utfordrende og ambisiøs, men med et fagmiljø bestående av solid kompetanse innen stål, maskinering, mekanikk og elektro ble utfordring og ambisjon til en realitet. Fra idé til produkt.

Blir utdanningen lagt ned, forsvinner en viktig brikke i næringsklyngen fylket. Fylket som er kjent for å levere produkter i en kvalitet resten av verden ikke kan konkurrere på. Yrkesfag er en lang utdanningsvei som kanskje ikke får den anerkjennelsen den fortjener.

Min drøm er å se et tydeligere samarbeid mellom videregående utdanningssektor i fylket, næringen og ikke minst høyere yrkesfaglig utdanning. Nemlig fagskolene. Rådgiverfunksjonen på de ungdom- og videregående skolene må bli bedre til å vise fremtidens ungdom hva yrkesfag er, og hvordan veien videre går.

Etter fire år i videregående utdanning (to år på videregående, to år i lære i bedrift), kan man faktisk ta seg en pause i utdanningssystemet og jobbe som stolt fagarbeider. Vil man videre, kan man ta seg to år innom en høyere yrkesfaglig utdanning og bli kvalifisert til ingeniør, prosjektleder og andre relevante fagområder innen sitt felt.

Jeg for min del, har nettopp gått denne retningen og avsluttet mitt utdanningsløp ved en fagskole og kan si at jeg har oppnådd mitt mål og karrieredrøm. Jeg har mye å takke Gjermundnes Videregående Skole for det. Men, likevel settes budsjettene til de offentlige fagskolene i fylket til et nivå der de årlig går i underskudd og ikke har tilstrekkelige utviklingsmidler. Likevel foreslås institusjoner som jeg mener utdanner verdens beste fagarbeidere nedlagt.

Jeg sliter med å forstå tankegangen til fylket. Vi har kompetansereformen, og vi har lov om høyere yrkesfaglig utdanning som ble vedtatt i 2018. Vi har NHO som årlig rapporterer at landet vil skrike etter fagarbeidere i årene fremover. Likevel skal det kuttes og skrelles i økonomi og stolthet blant de som faktisk står for verdiskapningen. Hørhør!

Sander Bjerkevoll

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal