Tida er inne for at Norge får et eget jazzmuseum. Det bør selvfølgelig ligge i landets beste jazzby.

Her kan Molde bygge jazzsenter for hele Norge

Molde har verdens nest eldste jazzfestival. Før 60-årsfeiringa neste år bør byen lansere ideen om å bygge et nasjonalt dokumentasjonssenter for jazz. Gjerne på Gørvellplassen.

«gropa» på gørvellplassen: Slik ser området som er regulert for Molde Utvikling AS sitt prosjekt «Det hvite hus», med boliger og leiligheter, ut nå. Utfordringen til prosjektet er å skaffe langsiktige leietakere i næringsarealet etter at Molde kino takket nei til å bli med videre. Det kan åpne muligheten for andre aktører. Og hvorfor ikke et nasjonalt dokumentasjonssenter for jazz, med utgangspunkt i Moldejazz? Foto: Per- Tormod Nilsen  Foto: Per-Tormod Nilsen

Kommentar

Siden starten i 1961 har Moldejazz sin historie blitt dokumentert på ulikt vis. Det er skrevet to bøker. Til 50-årsfeiringa ble noen av de mest sentrale aktørene intervjuet på film. Hos NRK finnes et rikholdig arkiv, og festivalen og dens gründer og ildsjeler har også tatt vare på viktige gjenstander, brev, bilder og opptak.

Men ingen har samlet dette på et sted på en faglig forsvarlig måte, tilgjengelig for et publikum hele året.

I forbindelse med sjøfrontarbeidet er til og med Jazzgutten borte. Uka før den 59. utgaven av festivalen blåses i gang, og de andre 50 ukene i året, er det ingenting ved Molde som viser at byen huser verdens nest eldste jazzfestival.

Det bør vi gjøre noe med, før det er for seint. Og før noen andre stjeler ideen.

Tanken om et dokumentasjonssenter er ikke ny. Den er heller ikke lokal. For to år siden møtte jeg den da 92 år gamle George Wein i New York. Han er grunnlegger av den legendariske Newport-festivalen på Rhode Island, dokumentert gjennom den berømte filmen Jazz on a Summer’s Day, som ga inspirasjon til Moldejazz.

Han fortalte at han allerede i 2010 grunnla Newport Festivals Foundation for å ta vare på den berømte festivalen.

Legenden Wein, som selv besøkte Molde i 1985, spurte eksplisitt om Moldejazz har laget et dokumentasjonssenter over historien.

– Alle festivaler bør ha et dokumentsenter. Newport er min arv. Nå tar andre vare på det jeg har brukt livet mitt på, fortalte han.

Men da kulturbygget Plassen ble realisert, ble kompromisset at Moldejazz kunne bruke foajéen i fjerde etasje til dokumentasjon, og et felles scenelokale til jazzklubb.

Av ulike grunner har ikke dokumentasjonsarbeidet blitt tatt tak i. Før nå.

For neste år skal festivalen markere sitt 60. år. Det tradisjonsrike produksjonsselskapet Molde Forum er avviklet. Behovet for dokumentasjon er presserende, og til det trengs noe større og mer profesjonelt enn en foajé.

Planen til festivalen er en utstilling på Romsdalsmuseet gjennom sommeren 2020. Arbeidet, som skal ledes av jazzfestivalveteranen Øyvind Aasgård, er så vidt i gang og vil skyte fart til høsten.

Her vil det legges et godt grunnlag for en utstilling. Men når dette verdifulle arbeidet først blir gjort, bør det resultere i noe mer varig, til glede, nytte og inspirasjon for fastboende og tilreisende – hele året.

Det kan være et dokumentasjonssenter over Moldejazz sin historie. Som kan inneholde alt fra tradisjonelt museum til aktiviteter som testing av instrumenter, innspilling av låter, reise med tidsmaskin til platebar til jazzkafé. Eller, hvorfor ikke en kjøretur i bilen til Miles Davis-sjåfør Svein Åge Johansen?

Men det går også an å tenke enda større.

Oslo har sitt Popsenter, et opplevelsesmuseum etablert av Oslo kommune i 2011. Trondheim har sitt Rockheim, og Namsos Rock City, begge nasjonale ressurssenter for pop og rock. Så – hvorfor ikke et eget jazzsenter?

Norsk jazz har hatt stor innvirkning på de internasjonale jazzscenene de siste tiårene – helt siden 1960/70-tallets Jan Garbarek, Arild Andersen og Jon Christensen. Fram til dagens unge musikere, som Mathias Eick, Marius Neset og vår egen Daniel Herskedal, har utviklingen vært formidabel, og det snakkes i dag om «skandinavisk jazz». Norge var sågar fokusland under verdens største Jazzahead i Bremen tidligere i år.

Det er ingen tvil om at tida er moden for at landet får sitt eget opplevelsessenter på jazzsida også, gjerne i samarbeid med ressurser som allerede finnes, som Norsk jazzforum og det regionale Midtnorsk jazzsenter.

Det er heller ikke vanskelig å finne gode argumenter for at et slikt opplevelsesmuseum skal ligge i Molde. Byen huser verdens nest eldste jazzfestival. Moldejazz er en av Musikk-Norges sterkeste merkevarer. Her finnes kulturskole, musikklinje og landets eneste jazzlinje på Molde videregående skole. Her er et solid jazzmiljø, stor kompetanse og en levende jazzklubb. Nylig lanserte lokalradiostasjonen 1FM (eid av Romsdals Budstikke) sin egen jazzkanal.

Her finnes også en spennende lokasjon i «Det hvite hus»-prosjektet på Gørvellplassen. Etter at kinoen trakk seg ut, trenger utbyggerne en langsiktig leietaker for å realisere prosjektet som området sårt tenger. Alle er enige om at en ønsker aktivitet, særlig viktig er dette på bakkeplan. Nærheten til Plassen er ideell, og et jazzmuseum her vil skape liv og røre i sentrums kultur-bakgate – og fortsatt ligge i passelig gåavstand for turistene på kaia.

Det er heller ikke umulig å se for seg en samlokalisering med en annen leietaker. Kanskje en aktør som ønsker å bidra som sponsor eller samarbeidspartner?

Men det viktigste er ikke hvor i Molde dette dokumentasjonssenteret skal ligge. Det viktigste er at vi starter arbeidet med å etablere det.

Som George Wein ettertrykkelig sa, der han satt i sitt galleri av en leilighet på Manhatten:

– Take care of Molde!

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal