LEDER TORSDAG 27. JUNI

Klimavelgerne viser tydelig ansikt

«Politikere som setter hensyn til klima og miljø langt nede på tiltakslista, vil få mye å stri med»

Ungdommene viser veg: 15. mars i år streiket skoleelever over hele landet for klima- og miljøet. I Møre og Romsdal øker oppslutningen om de mest uttalte miljøpartiene.  Foto: BJØRN BRUNVOLL

En valgkamp uten at klima- og miljøtiltak diskuteres, virker helt utenkelig.

Nyheter

Klima- og miljøkrisen må behandles som et hus som brenner. Det er ikke statsoverhoder eller stortings- eller fylkespolitikere som har laget denne beskrivelsen, men den svenske 16-åringen Greta Thunberg – jenta som fikk oppmerksomheten rettet mot klima- og miljøpolitikken da hun i fjor tok initiativet til at skoleelever burde streike for klimaets skyld.

Budskapet fra klimaaktivisten Greta Thunberg har smittet over til norsk politikk. Meningsmålingen for Møre og Romsdal som Romsdals Budstikke presenterte denne uka, viste at de tydeligste miljøpartiene: Rødt, SV, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Venstre har hver tredje velger i ryggen. I løpet av to år har de nevnte fem partiene fått 10 prosent flere velgere på sin side. Klimavelgerne i Møre og Romsdal viser tydelig ansikt. Mer er i vente: 30. august mobiliseres det i Oslo, med mål om minst 100.000 deltakere i den tverrpolitiske aksjonen «Klimabrølet». Også i andre byer kan det bli store markeringer. En valgkamp uten at klima- og miljøtiltak diskuteres, virker helt utenkelig.

Lenge har klima- og miljøpolitikk hatt preg av internasjonal storpolitikk, FNs klimamål, global oppvarming og kutt i klimagassutslipp. Nå har stadig flere sett sammenhengen av belastningen vi utsetter kloden for, og konsekvensene. Mer ekstremvær, store nedbørsmengder, tørkeperioder som forsommeren i fjor, ekstremt høy vannstand, flom og skred. Klimapolitikk har også blitt nærpolitikk. I Møre og Romsdal fikk fylkestinget forslag om å erklære klimakrise, men fylkestinget var ikke modent for det. I det nye fylkestinget som velges 9. september blir situasjonen en annen. Viktigere enn å erklære nødssituasjon er hva dette innebærer i praktisk politikk. Velgerne kommer til å følge nøye med hvordan politikerne opptrer i saker som angår eksempelvis elbiler, elferjer, avfallshåndtering, energiproduksjon, kollektivtilbud, grønn omstilling i næringslivet, materialvalg og energieffektive nybygg, bruk av areal og samferdselsløsninger. Politikere som setter hensyn til klima og miljø langt nede på tiltakslista, vil få mye å stri med.