Maten dyrkes ikke på betong og asfalt

Press mot dyrka mark: Gardbruker Lasse Vikhagen Gjeitnes leier jord for å få nok fôr til dyra. I 33 av 36 kommuner har arealene med matjord blitt mindre.  Foto: RICHARD NERGAARD

Det foregår et sakte, snikende angrep på matjorda.

Nyheter

Det foregår et sakte, snikende angrep på matjorda. Vi ser det kanskje ikke så tydelig gjennom året når en ny veg bygges gjennom dyrkbar jord, et næringsbygg plasseres på det flate jordet eller når et boligfelt påbegynnes. Men over tid har matjorda blitt taperen. I Møre og Romsdal har nesten ni prosent av all dyrka jord gått ut av aktiv drift siden 2008. Mye av matjorda har blitt tatt til andre formål. Utviklinga har vært omtrent lik i 33 av de 36 kommunene i Møre og Romsdal: Mindre og mindre dyrka mark.

Den unge gardbrukeren Lasse Vikhagen Gjeitnes på Skåla opplever kampen for matjorda på nært hold. Han satser tungt økonomisk for å skape sin egen arbeidsplass og drive en moderne gard med melkekyr. Rundt garden Gjeitnes er det boligfelt og fylkesveg. Molde kommune har fargelagt området der redskapshuset står, til boligformål. Arealet Vikhagen Gjeitnes har å dyrke på egen grunn, er knapt en tredel av det han trenger for å skaffe nok fôr til dyra. Han er avhengig av å leie jord, og driver jorda som har tilhørt ni andre småbruk. For noen av eierne av leiejordene kan det være fristende å tenke på salg av dyrkajorda for eksempel til boligtomter. For gardsdrifta på Gjeitnes ville det vært et tilbakeslag.

I Norge anslår man med at kun tre prosent av arealene på fastlandet er egnet til å dyrke mat på. Matjorda er utgangspunktet for all produksjon i landbruket. Gjennom mange år har ulike samfunnsinteresser fått politikernes godkjenning til å ta i bruk dyrkbar mark til andre formål; kjøpesentra, boliger, flyplass og veger. År om annet har matjord på størrelse med 2.000 fotballbaner gått ut av aktiv drift. Sånn kan det ikke fortsette. Jordvernet, som er en motreaksjon mot samfunnets nedbygging av dyrka mark, må tas mye mer på alvor. Stortinget har satt som mål at Norge skal øke matproduksjonen. Da må den verdifulle matjorda verdsettes til matproduksjon. Mat dyrkes ikke på betong eller asfalt. I den enkelte kommune er det lokalpolitikerne som avgjør hvilke areal som skal brukes til ulike formål. Tenk om politikerne i alle kommunene kunne fulgt ei strengere linje for å verne om matjorda, og bare tillatt omdisponering av dyrka jord når særlig store samfunnsinteresser gjør det nødvendig, og i andre saker sagt nei til å ta matjorda.