Anslår inntektstap for bøndene på 6,6 prosent i år

Flate priser og store inntektstap er fasiten før bøndene og staten setter seg til forhandlingsbordet i årets jordbruksoppgjør.

Kløfta 20180703. Bonde Lars Halvor Stokstad på Kløfta driver med korn, melk og kjøtt. Kornavlingen er kjørt, og at han vil få under det halve av normal avling i år Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix  Foto: Kallestad, Gorm

Nyheter

Fredag ble tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket offentliggjort. Dette danner grunnlaget for jordbruksoppgjøret, som starter 29. april når Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverer sine krav til staten.

Tallene viser at bøndene hadde en inntektsvekst på 1 prosent fra 2017 til 2018, tilsvarende 3.400 kroner per årsverk. Det er langt lavere enn det som var planen da fjorårets oppgjør var i havn, da målet var en inntektsvekst på nærmere 12.000 kroner. Og anslaget for i år er enda dårligere. Inntektene ventes å synke med 6,6 prosent, 23.500 kroner i snitt. Det til tross for at Stortinget i 2017 bestemte at inntektsgapet til andre yrker skal bli mindre.

– Slik årets prognose foreligger, går jordbrukets inntekter betydelig ned, mens gjennomsnittslønna i Norge går opp. Dette er et viktig varsku inn mot årets jordbruksoppgjør, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag i en pressemelding.

Unntaket er frukt- og bærprodusenter. I år forventes disse å ha en inntekt på 449.300 kroner per årsverk, opp fra 384.600 kroner i 2017.

Flate priser, høyere kostnader

Inntektssvikten rammer særlig bønder som driver med korn og svin samtidig. De får en nedgang på over 120.000 kroner i 2019 sammenlignet med to år tidligere, ifølge beregningene.

Bøndenes inntektsnedgang skyldes blant annet at prisene på grønt, melk, kjøtt, korn, egg og potet i snitt ventes å holde seg på samme nivå, mens utgiftene til blant annet gjødsel og frø går opp. Det ventes også en lavere produksjon av melk og kjøtt.

– Et bærekraftig norsk landbruk basert på bruk av norske ressurser og norsk matjord forutsetter at det dyrkes korn på de få stedene hvor det er mulig i dette landet. I tillegg haster det med å få bedre markedsbalanse for svin, sau og egg, sier Bartnes.

Kjersti Hoff, ny leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, etterlyser mer effektive reguleringstiltak.

– De siste prognosene for husdyrproduktene viser tegn til bedring for 2019, men denne bedringen gir seg ikke utslag i økte inntekter fordi jordbruket fortsatt har store kostnader med å regulere vekk overskuddet som har oppstått i de foregående årene, fortsetter hun.

Tørketap

Ekstremtørken i fjor sommer anslås å påføre jordbruket et tap på 3,1 milliarder kroner i løpet av 2018 og 2019. Det omfatter tapt produksjon, økte kostnader og lagernedbygging av grovfôr. Staten tro til med en krisepakke, i tillegg til avlingsskadeerstatning, på til sammen 2,4 milliarder kroner. Det netto tapet for næringa etter dette er beregnet til 700 millioner kroner, ifølge Norges Bondelag.

– Tørken i fjor ga jordbruket et krevende år. Men også stagnerende, og delvis fallende, etterspørsel etter kjøtt- og melkeprodukter, og kostnadsøkning bidrar til at tallene fra Budsjettnemnda er dårligere for jordbruket enn jeg håpet på. Vi vil nå gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny jordbruksavtale, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i en pressemelding.

Staten legger fram sitt tilbud til bondeorganisasjonene 7. mai.

Inntektsberegningene som ble lagt fram fredag, er justert for tørken, slik at de skal være mulig å sammenligne med tidligere år. Budsjettnemnda, der både staten og bondeorganisasjonene er representert, slår likevel fast at tallene for 2018 er mer usikre enn tidligere år.