Jeg har aldri før har vært så stolt av å være en del av dette idrettslaget.

Idrettslaget Bryn - klubben i mitt hjerte

KRONIKK

Brynhallen: Et stort apparat av profesjonelle og frivillige var i aksjon i Brynhallen lørdag kveld, da evakueringen av passasjerer fra cruiseskipet Viking Sky startet. Hjelpeapparatet var overveldende, effektivt og raskt på på plass i Brynhallen.  Foto: Oddbjørn Harnes

Runi Moi Helberg 

Nyheter

Runi Moi Helberg

Arrangementansvarlig I.L Bryn

Det er lørdag 23. mars. Det er ruskete vær ute og jeg ser frem til en rolig innedag med baking av boller og kanelsnurrer sammen med de tre minste barna. Vi inviterer gode naboer over på gjærbakst og kaffe denne formiddagen, som tilsynelatende så ut til å bli en helt vanlig lørdagsformiddag hjemme hos oss i byggefeltet på Hustad.

Vi sitter rundt kjøkkenbordet da blikkene våre et øyeblikk rettes ut mot havet og Hustadvika. Vi skjønte det med en gang da vi så cruiseskipet som kjempet mot bølgene der ute, at dette skipet hadde problemer. Vi setter oss i bilene og kjører ned til Askevågen på Male for å se nærmere på dette. Telefonen ringer mens vi står der nede. Passasjerene om bord på cruiseskipet som ligger i havsnød må evakueres med helikopter og Brynhallen skal brukes som mottak på land. Her er det bare å hive seg rundt – vi har en jobb å gjøre!

Nødetatene har allerede ankommet Brynhallen når vi kommer dit. Jeg skvetter i dèt jeg ser dem og det er først da jeg forstår alvoret av det som er i ferd med å skje. Brynhallen er ikke lenger en plass hvor de tre barna jeg har i baksetet kan løpe fritt og leke seg mens vi bærer ut bord og stoler slik som de alltid pleier å gjøre de gangene vi skal arrangere noe. Jeg må bare innfinne meg i at her er det best å slippe til andre, så får jeg heller ta med barna hjem igjen og bare være mamma.

Jeg blir sittende på sidelinjen og observere derifra. Dette er ulikt meg som ivrig supportermamma, arrangementansvarlig i Bryn og vanvittig stolt Bryner. Men denne gangen kjenner jeg på helt andre følelser enn jeg ville gjort ved et helt annet arrangement i Brynland.

Det strømmer på med folk som vil hjelpe. Bare på de minuttene jeg står utenfor Brynhallen før jeg vender snuten hjem igjen, så ankommer det mange. På underkant av 45 minutter har det kommet over 70 personer som er medlemmer av idrettslaget Bryn. I Styret er vi 11 stykker. Det sier vel sitt.

Telefonen min ringer. Tekstmeldinger tikker inn. Det er så mange som ønsker å stille opp, hjelpe til, vise omsorg og omtanke. Det er så mange frivillige at jeg må begynne avvise dem, for det er rett og slett ikke plass til alle.

Timene går og de frivillige som allerede er på Brynhallen trenger etter hvert å hvile og avlastes. Det blir spurt om noen kunne tenke seg hjelpe til fra kl. 21.00 og kl. 03.00, og responsen er nok en gang overveldende. På bare få minutter har vi fått på plass to nye skift. Det strømmer inn med varme klær til passasjerene som evakueres fra cruiseskipet. Givergleden er så stor at vi også her må begynne å avvise de frivillige som kommer med klær og sko.

Denne uforglemmelige helgen. Disse lange og uvirkelige timene i Brynhallen. Vi i idrettslaget Bryn gjorde det vi er så gode på. Vi er gode på å låse opp hallen slik at folket kan ta den i bruk. Vi er gode på å slå på lyset og skru på varmen slik at disse folkene skal føle seg velkommen. Vi er gode på å sette ut bord og stoler i en rekordfart. Vi er gode på å lage et meterlangt matbord hvor vi kan servere rykende fersk kaffe, mat, skuffekaker, gjærbakst og vafler.

I løpet av disse dagene viste vi både for oss selv og for alle andre hva vi i Brynland er aller best på. Vi er best på det å være gode medmennesker. Som medmennesker har vi evnen til å legge oss selv og våre behov til side. Vi viste medfølelse uten å forvente noe igjen. Vi viste respekt, tillit, raushet, empati og trøst. Vi som gode medmennesker tilbydde dem alle en hjelpende hånd. Vi var gode medmennesker både for passasjerene som ble evakuert, helikopterpilotene, helsepersonell, politi, brannmenn, de frivillige fra Røde Kors og alle de andre menneskene som var til stede.

Vi kan snakke om tilfeldigheter. Det meste med hele denne helgen var akkurat det – tilfeldigheter. Det var tilfeldig at dette cruiseskipet fikk motorstans nede i fjørsteinene i Brynland, at værguden Njord bestemte seg for sterk vind og uvær akkurat denne dagen, at det var helg og at det gikk så bra som det gjorde. Men èn ting er sikkert; det er ikke tilfeldig at det finnes så mange fine mennesker her ute i ytre. I idrettslaget Bryn så spiller vi på samme lag. Vi spiller med hjertet utenpå drakta, vi gjør hverandre gode og vi står sammen også når bølgene herjer som verst. Vi har en jobb som er meningsfylt, takknemlig og gledesfylt. Vi er alle hverdagshelter. Vi er idrettslaget Bryn. Denne uforglemmelige helgen stod vi sammen, vi gjorde hverandre gode og vi jobbet mot et felles mål. Og det er akkurat dette så gjør meg så innmari stolt.

Jeg kan med kors på halsen og ti kniver i Brynhjertet love dere at jeg aldri før har vært så stolt av å være en del av dette idrettslaget. Jeg er både stolt og rørt. Stolt av klubben og alle de fine menneskene i rundt, stolt av medspillerne mine og stolt av å spille på lag med alle dere. Jeg er rørt over å se all omsorgen, givergleden og nestekjærligheten som finnes der ute. Det rører meg til tårer over å se samholdet i bygda, hvor sterke vi er sammen og hvordan vi står samlet når det gjelder som mest.

Vi er kvalitetsklubben Bryn.

Vi bryr oss.

Runi Moi Helberg