Fylkesmannen er i gang med arbeidet for å kartlegge eventuelle uønska vergemål i Møre og Romsdal

Har sendt ut over 2000 verge-brev

– Vi kan ikke se bort fra at det er uønska vergemål i Møre og Romsdal. Men nå får vi muligheten til å kartlegge det. Et vergemål skal ikke føles som tvang. Det skal være noe positivt.

STOR JOBB: Det har blitt sendt ut over 2000 brev til vergehavende og verger i fylket. Vergemålsavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal har et stort arbeid foran seg i kartleggingen, forteller Therese Småland, fagansvarlig for vergemål hos Fylkesmannen.   Foto: Privat

MÅ FØLGE OPP: Statsrådene Monica Mæland (H), Bent Høie (H), og Tor Mikkel Wara (Frp) kommenterer regjeringens oppfølging av Tolga-saka. Her fra oktober i 2018.   Foto: NTB/Scanpix

Dette er vergemål:
  • En verge ivaretar interessene til en person som enten er mindreårig, eller som har fått oppnevnt verge, og handler på dennes vegne.
  • Det kan oppnevnes verge for den som trenger hjelp til å ivareta sine egne interesser. Enten økonomisk eller på annen måte.
  • Å få oppnevnt en verge innebærer at en får hjelp til gjøremål slik at en kan fungere på lik linje med andre i samfunnet.
  • Vergemålet skal tilpasses behovene en har, og ikke være mer omfattende enn behovet tilsier.
  • Kilde: Fylkesmannen
  • Dette er Tolga-saka:
  • VG skrev i oktober fjor at Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen uten å vite det har vært registrert som psykisk utviklingshemmet siden 2012 og 2013.
  • Etter en utredning fikk den ene av brødrene diagnosen moderat psykisk utviklingshemming i 2014. I februar 2018 fastslås det i en utredning at de to andre brødrene ikke er psykisk utviklingshemmet.
  • I mars 2017 fikk alle brødrene verge for økonomiske og personlige spørsmål. Brødrene klaget på vedtaket. Vergemålene ble opphevet i henholdsvis februar, juni og oktober 2018. Opprettelsen av vergemål skal i utgangspunktet være frivillig.
  • Statens sivilrettsforvaltning har foreslått at man tar kontakt med alle de 18.000 personer som er satt under vergemål og registrert som «ikke samtykkekompetente», for å spørre dem om de ønsker å fortsatt stå under vergemål.
  • Kilde: VG/regjeringen.no/NTB
Nyheter

MOLDE: Det sier Therese Småland, fagansvarlig for vergemål hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, som nå har sendt ut rundt 2300 verge-brev. 1082 til vergehavere og 1100 til verger. Svarfrist er 1. mars. Denne kartleggingen kommer som et resultat av Tolga-saka, hvor VG avslørte at tre brødre i flere år var uvitende registrert som psykisk utviklingshemma og underlagt ufrivillige vergemål.

Kan ha skjedd i fylket

I begynnelsen av desember i fjor meldte justisminister Tor Mikkel Wara at han hadde gitt Statens sivilrettsforvaltning (SRF) i oppdrag å undersøke vergesaker gjennom å sende brev til 18.000 personer i Norge som ikke er registrert som samtykkekompetente. SRF er tilsynsmyndighet for Fylkesmannen, som skal motta svarbrevene.

– I brevene som blir sendt ut følger det med et svarskjema hvor man kan krysse av for om man ikke ønsker vergemål framover, sier Småland.

– Er det noen i Møre og Romsdal som har blitt satt under vergemål uten at de har samtykket til det?

– Når det gjelder kartleggingen vi er i gang med nå, er det for tidlig å si noe om svarene basert på den. Men jeg kan ikke med hånda på hjertet si at det ikke har skjedd her i fylket, sier hun. Fylkesmannen ble lokal vergemålsmyndighet fra 1. juli 2013, og vi kan ikke se bort fra at vi har arvet slike saker, sier Småland.

Hun forteller at Fylkesmannen har over 3000 vergemålssaker i systemet, og at det ikke er mulig for dem å drive en løpende oppfølging av alle forhold i disse sakene.

– Vi er avhengig av tilbakemeldinger, og gjennom denne kartleggingen får vi en mulighet til å rydde opp. Et vergemål skal føles positivt for den det innebærer. Det skal ikke føles som tvang, sier hun.

Stort arbeid foran seg

Småland forteller at det er et stort arbeid som ligger foran dem.

– Det er en stor jobb som skal gjøres før vi får konkrete tall på hvordan det ligger an i Møre og Romsdal. Det vil nok gå tre til fire måneder før vi ser resultatet av svarene som har kommet inn, sier hun.

Småland forteller at kartleggingen vil gå utover saksbehandlingen i andre saker.

– Sjøl om denne kartleggingen er i gang, er ressursene våre fremdeles de samme. Vi har fått beskjed om at det vil bli kompensert, men vet fortsatt ikke hvordan. Det kommer til å få konsekvenser saksbehandlingen i andre saker, sier hun.

Fått øynene opp for ordningen

Ifølge Småland har ikke oppmerksomheten rundt ufrivillige vergemål vært negativ for ordningen.

– Ordningen har blitt løftet opp, og flere har fått øynene opp for hva ei vergeordning faktisk er. Det er viktig at Fylkesmennene har nok ressurser til å sikre rettssikkerheten til menneskene som er under vergemål.

Småland forteller at rekrutteringa av nye verger også har vært positiv.

– Vi har hatt godt oppmøte på informasjonsmøtene våre. Flere har også tatt direkte kontakt for å høre mer om ordningen. Vi har ikke vært nødt til å gå ut i media og be folk om å melde seg. Siden ordningen har fått så mye oppmerksomhet har flere sett hvor viktig det er at de svakeste blant oss blir ivaretatt på en ordentlig måte, sier hun.